USA ble til på grunn av stemmeretten. De 13 opprinnelige statene gjorde opprør mot kolonimakten England i protest mot at de ble beskattet uten at de fikk være med å bestemme. «No taxation without representantion».
Amerikanere flest dyrker denne historien aktivt, men er fornøyd når valgdeltagelsen passerer 60 prosent. Og uansett hvilken kandidat som får flest stemmer i morgen, så går hjemmesitterpartiet av med seieren.
LES MER: Alle saker om valget i USA.
«Get Out The Vote»
Hver gang det er valg er det kampanjer for å få nølende stemmeberettigede til å delta. Disse retter seg som oftest mot «sløve» grupper som svarte og latinos, fattige og unge. Den siste dagen dreier alt seg om å få blant annet disse til å delta. Årsaken ble veldig tydelig under valget i år 2000.
Ved presidentvalget i november 2000 fikk George W. Bush 537 flere stemmer i Florida enn Al Gore. Av mer enn 6 millioner avgitte stemmer skilte mindre enn 0,01 % i Texas-guvernørens favør. Men det var nok. Han vant dermed alle Floridas – den gang – 25 valgmannsstemmer, og valget.
De 537 stemmene Bush vant med i Florida var viktigere for valgutfallet enn at Al Gore fikk 543.895 stemmer mer enn Bush på landsbasis. Så hver stemme telles, men det er ikke dermed sagt at den har betydning. Derfor har det heller ikke nå all verdens betydning hvor mange nye velgere presidentkandidatene klarer å oppildne. Hvem de mobiliserer og hvor i hvilken delstat er mye viktigere.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Det finnes ikke «vippestater»
De siste ukene har begrepet «swing state» – «vippestat» – stått sentralt og det vil bli i fokus noen få dager til. Om fire år dukker det opp igjen. Men det er ikke nødvendigvis de samme statene. Missouri var i årtier den toneangivende vippestaten. Den representerte et USA i miniatyr og slik de stemte i Missouri, slik stemte nasjonen.
I 2012 er Missouri helt ute av spill. Den er erklært rød, Romney har allerede vunnet. Slik ser man at vippestatene varierer fra år til år.
Er Virginia en vippestat?
Det ville vært utenkelig for noen år siden. Den kanskje mest tradisjonsrike av alle stater, Virginia, George Washingtons stat, plantasjeeiernes og slaveriets sentrum. 150 år etter borgerkrigen er Virginia fremdeles en «sørstat», men fylker i nord har gjort Virginia til en vippestat.
Northern Virginia er i praksis forsteder til Washington DC. Disse fylkene er blant de hurtigst voksende i USA. Her bor statsansatte som arbeider i hovedstaden. Denne tilstrømmingen av «anderledestenkende» har endret befolkningssammensetningen – og dermed stemmegivningen – så grunnleggende at Virginias politiske tilhørighet blir usikker.
TEST DEG SELV: Er du Republikaner eller Demokrat?
Udemokratisk valgsystem?
Systemet med valgmenn er like gammelt som USA, og kanskje et uttrykk for en annen tid. Valgmetoden der vinneren i en stat får alle valgmannsstemmene er, etter manges mening, urettferdig. Den skaper enormt trykk i store vippestater, men store stater som California og New York, med 84 valgmannsstemmer til sammen, er helt uinteressante. De går til Demokratene uansett, på samme måte som Texas med sine 38 går til Republikanerne.
Dermed kan det på en måte sies at de tre mest folkerike statene er uten direkte innvirkning på valgresultatet. Men proporsjonal fordeling av valgmannsstemmene – som i Maine (4) og Nebraska (5) – er et stort gjesp. I beste fall kan det ved valgskred bli en forskyvning på én valgmann, hvilket ikke akkurat flytter fjell. Men dagens ordning fører til at om lag 40 av de 50 statene ser valgkampen fra tribunen og det er et demokratisk problem.
Hvem skal ut?
Målet med dagens heltemodige innsats fra de to kandidatene er å si til velgerne: Opp av sofaen – ut og stem! Obama har en enklere oppgave enn Romney. Han kan appellere til velgere som har stemt på ham før. Romney, derimot, har – av naturlige årsaker – aldri sviktet velgerne.
For Obama blir de unge og etniske viktige disse siste timene: Svarte og latinos, unge kvinner og førstegangsvelgere. Hvis disse møter frem i de riktige delstatene – Ohio og Nevada, Wisconsin og Colorado – og stemmer er mye gjort.
LES OGSÅ: Slik fungerer Obamas valgkampmaskineri
Hvite, eldre menn
Dette er en oversett og undervurdert velgergruppe – selv om den er størst. Kommentatorer elsker å snakke om «disse kan avgjøre valget». Eksil-cubanere i Miami, jøder i New Jersey, latinos i Nevada. Men dette gjelder ingen i større grad enn «Romneyene» – hvite, voksne karer.
Det er flere hvite kvinner som stemmer, og de er oftere demokrater. De lett konservative hvite menn i moden alder som synes de betaler for mye skatt, står bedre plantet i sentrum, med et godt øye til republikanerene. Det er disse som må ut av sofaen om Romney skal klare å vippe stater til sin fordel.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Løpet kjørt?
Rekordmange har i år forhåndsstemt, de fleste har allerede bestemt seg. Men det finnes ennå noen få millioner ubestemte av de rundt 140 millioner som vil delta. Noen stater har «samme-dags-registrering», så man kan skrives inn i velgerregisteret på valgdagen. Blant dem vippestatene Iowa, Wisconsin og New Hampshire.
Ikke så rart at de to kandidatene i dag, i tillegg til Ohio, besøker Iowa, Wisconsin og New Hamsphire. Erfaringen viser at stater der velgerne kan registrere seg på valgdagen har en mye høyere valgdeltagelse enn stater der manntallsregistreringen må skje 15 eller 30 dager før valget.
Siste sjanse!
For Obama og Romney er ikke dette dagen for snirklete helsereformdetaljer, utenrikspolitiske visjoner eller økonomiske strategier. Nå gjelder det å vise utholdenhet og stamina, kandidatene skal dokumentere at de står distansen med kraft og energi intakt. Det skal være tæl og trøkk helt inn.
Vinkende med et smil om munnen og hustruen ved sin side skal de runde av. De skal takke og si God bless America og håpet er – for president Obama – at han som sittende president forblir commander-in-chief i fire år til.
