– Amerikanerne må skjønne at ikke alt kan kjøpes på kreditt

Nicholas RisCassi (21) og Tyler Simpson (21) er siste års studiekamerater ved studier av offentlig økonomi ved Georgetown University i Washington.

Vi har utfordret dem til å svare på: Hva er galt med USA? Hvordan skal landet komme seg opp av den økonomiske grøfta? Og hvem vil være best for landet, Mitt Romney eller Barack Obama?

Politisk har de falt ned på hver sin side foran presidentvalget i morgen.

– Jeg har allerede forhåndsstemt på Barack Obama, sier Nicholas RisCassi.

– Jeg har akkurat postet min valgseddel. Jeg var veldig i tvil, men jeg endte på Mitt Romney, sier Tyler Simpson.

• Les også: Dødt løp før siste sluttspurt - men Obama leder i Ohio
• Les også: Så jevnt at ingen tør spå vinneren

Opp av grøfta

Økonomien og hvordan få ned den høye arbeidsledigheten (7,9 prosent) har vært tema siden forrige valgkamp, i 2008. Da sprakk den amerikanske økonomien på grunn av spekulasjon i dårlig sikrede boliglån og dro med seg det meste av den vestlige verden i en økonomisk nedtur som fortsatt varer.

Nedturen avslørte at både personer og nasjoner har lånt penger over evne og ryddejobben er vanskelig og bitter. Konsekvensene har vært store for mange.

Nær 80 prosent av de amerikanske velgerne sier den økonomiske tilstanden for landet og dem selv, er den avgjørende faktoren i valget. Et flertall mener fortsatt landet går i feil retning, selv om de økonomiske indikasjonspilene har snudd og peker forsiktig oppover igjen.

De to presidentkandidatene har hver sin plan for hvordan få USA på fote igjen.

Begge er enige om at rekordunderskuddet på statsbudsjettet må ned og den store statsgjelda reduseres - og utgifter må bort. Men der stopper enigheten. Obama vil bruke offentlige penger for at nasjonen skal komme seg videre ut av krisa. Romney vil kutte seg ut av den.

Studentene ved Georgetown er uenige om hvem som synes å ha den beste oppskriften.

Kan være tøffere uten gjenvalg

– Jeg mener Barack Obama har en bedre plan enn Mitt Romney. Han satser på å få USA inn i fremtiden, med nye arbeidsplasser innen fornybar energi og teknologi og bedre utdanning tilpasset arbeidsmarkedet. Og han er ærlig på at skattene må økes – for å finansiere driften av nasjonen.

– Og jeg tror han kan gjøre en bedre jobb med gjelda. Hvis han gjenvelges, trenger han ikke å ta hensyn til et valg som venter om fire år. Derfor kan han ta tøffere avgjørelser, få gjennom reformene som trengs og inngå flere kompromisser med Republikanerne i Kongressen for å få ting gjort – selv om han skulle komme til å skuffe både partifeller og velgere, sier Nick RisCassi.

– Romney vil være på gjenvalg og havne i samme situasjon som Obama har vært de siste fire årene. Han vil derfor trolig ta mer hensyn til hva som vil være populært enn hva som er nødvendig når han tar avgjørelser.

– Og jeg synes ikke regnestykket hans går opp når det gjelder hva han skal kutte og hva han skal øke. Ikke minst av skattene. Det er fortsatt et stort udekket hull, hvis du legger sammen tallene, sier Nick.

• Les også: - Det handler om at Obama er svart

Tyler er ikke like overbevist over fortreffeligheten ved presidentens planer. Men heller ikke Mitt Romneys.

– Egentlig synes jeg ingen av dem har helt orden på regnestykkene sine. Jeg tror Obama fullt og helt har innsett problemene og hva som må gjøres, men jeg tror ikke han vil makte å få kontrollen over utgiftene.

– Jeg tror ikke at han vil gå på tvers av interessene til dem som har ført ham til makten. Og han vil ha lite spillerom, hvis han ikke kutter i sine egne prosjekter, som helsesystemet.

– Romney må nok innse at skattene må økes på ett eller annet tidspunkt. Nasjonaløkonomien vil ikke være bærekraftig uten det. Han må nok også svelge kutt til militæret, selv om han lover det motsatte.

– Jeg tror han likevel vil være hardere til å kutte utgifter, som gjør at vi raskere kan komme dit vi må. Og han har bedre løsninger for det amerikanske næringslivet, slik at kapital reinvesteres her og ikke utenlands. Og jeg tror han vil ha en bedre og mer lønnsom energipolitikk, sier Tyler.

• Les også: Disse avgjør presidentvalget i USA

USA bygget på å bruke

De er begge enige om hva som har gått feil i den amerikanske økonomien.

– Vi bruker for mye penger, sier de begge.

– Både staten og privatpersonene.

I en alder av 21 har de innsett at de trolig ikke vil oppleve det USA foreldrene vokste opp i.

– Vi må innse at i en global verden og i en global konkurransesituasjon, kommer aldri USA tilbake hvor det en gang var. Hvor det meste er basert på vekst, velstanden inkludert, sier de to.

De har følgende løsning på problemet:

– Amerikanerne må lære seg å spare igjen. Den nasjonale spareraten er nå lik null. Og vi er opplært til at alt kan kjøpes på kreditt og at verden dreier seg om forbruk. Unge, som oss, må forstå at man kan muligens ikke kan kjøpe den nye Ipaden, før man virkelig har pengene.

Det er rett og slett den amerikanske kollektive mentaliteten som må endres, mener studentene. Og er klar over at det blir ingen enkel jobb å få skiftet tankesettet til millioner av amerikanere.

– Men vi er nødt til å få en helt annen forståelse, skal vi klare å dreie landet i en ny retning. Det at mange ikke hadde sparepenger å gå på, da den økonomiske nedturen kom, var medvirkende til at krisen eskalerte. De hadde ingen buffer til å takle det uforutsette. Det gjorde igjen at de offentlige utgiftene økte, sier Nick.

– Vi må i alle fall gjøre noe. Vi kan ikke fortsette å skape problemer for oss selv og omverden. Vi kommer helt sikkert til å få en ny økonomisk nedgang på et tidspunkt, slike ting går i bølger. Og da bør vi være bedre skodd enn vi var nå, mener han.

• Les: Presidentvalget tar på for amerikanerne

Politikernes tafatthet

Ingen av dem er spesielt imponert over hvordan nasjonens fremste politikere i Kongressen har oppført seg siden krisen rammet.

– Vi kan ikke ha det slik hvert år, at det offentlige USA er minutter fra å stenge før politikerne blir enige i 11. time. De er nødt til å kompromisse, på begge sider. Demokratene må godta kutt i velferdsprogrammer og Republikanerne er nødt til å godta nedskjæringer i forsvaret og øke skattene. Og jeg håper endelig de virkelige gjennomfører de store kuttene som er vedtatt, ellers vil vi snart være verre stilt, sier Nick.

– Presidenten – uansett hvem det blir – må få til et samarbeid med Kongressen. Det er bedre for folk å vite hva man har å forholde seg til, selv om de ikke er fornøyd med beslutningene.

– Det er tross alt bedre å vite før kvelden 31. desember, eller hver tredje måned, hvilke ordninger som fortsetter, hvilke skattekutt eller skatteøkninger som gjennomføres, hvor lenge arbeidsledighetstrygden varer og så videre, fortsetter han.

Mer penger inn, mindre penger ut

Favorittfaget til begge er offentlig økonomi. Og en ting har de lært. Det er samme forhold mellom pluss og minus og summen - der som andre steder.

– Vi har et misforhold mellom alle de gode formålene vi bruker penger på og hva som kommer inn i statskassen, sier Tyler.

– Det er greit at man satser på økonomisk vekst, men jeg tror alle må innse at skattenivået i USA må øke, skal vi ha en nasjonal økonomi som verden har tiltro til, supplerer Nick og vet at skatt er et svært upopulært ord blant medborgerne.

Begge to mener likevel landets velgere må se lenger enn sin egen utgangsdør.

– Årsaken til at USA har kunnet opparbeide seg så stor gjeld, er nettopp fordi verdensmarkedet har hatt tiltro til at vi kan gjøre opp for oss. Det kan vi fortsatt, men vurderingen av den amerikanske kredittverdigheten har gått ned.

– Og hvis dollaren ikke lenger kan være verdens reservevaluta, så vil det virkelige være katastrofalt for økonomien, sier Tyler.

– Derfor trenger vi å få redusert både budsjettunderskuddet og statsgjelden før det blir for sent, og vi må kutte enda hardere overalt – slik vi ser i europeiske land. Og jeg mener at en økonomisk nedgangstid, slik vi har nå, er den rette tiden, for da er folk vant til strammere rammer, fortsetter Nick.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mer matte der og!

Noe de begge mener Obama gjør riktig, er å satse på utdanning.

– Vi må bli flinkere til å utdanne oss for fremtidens jobber. Det betyr mer matematikk og realfag, slår Tyler fast.

– Inkludert i arbeidsledigheten, som nå er i underkant av 8 prosent, finnes også det man kaller strukturell ledighet. Det betyr folk uten riktige kvalifikasjoner for arbeidsmarket.

– Den nye og globaliserte økonomien krever noe mange amerikanere ikke har. Derfor må det til en satsing på høyere utdanning, uten at det trenger å innebære mer pengebruk, sier Tyler.

– For det er et paradoks, vi har mange av verdens ledende vitenskapsmenn, de beste universitetene og de mest innovative selskapene i verden, men vi har også et utdanningssystem som fører mange langt på jordet. Flere amerikanere trenger høyere utdanning, men de må få en utdanning som holder mål og som det er etterspørsel etter, istemmer Nick.

Tyler tar til orde for en spissere satsing på de flinkeste, eller ”the best and the brightest” som det heter. For han tror det er vanskelig å få i pose og sekk.

– Vi må tette gapet mellom de som har tilgang til utdannelse og de som ikke har. Det er opplagt, det er for store forskjeller i USA. Men derfra mener jeg vi bør tørre å tenke nytt, sier han.

Nick er enig, bare han får tenkt seg litt om.

– Målet må være at de som har evner til det, skal ha råd til å ta utdanning. Slik er det ikke alltid i dag, og her synes jeg Obama har satt i gang noe riktig, med bedre og billigere studielån. Samtidig, alt maset om at alle trenger college som nå pågår, en teoretisk utdannelse ligger ikke for alle og jeg mener det bør være en større bevissthet rundt det å rute unge mennesker til det de passer til.

– Det kastes bort mye tid og både offentlige og private penger på college og universiteter, som uansett ikke gir folk en jobb de er kvalifisert for eller som de er fornøyd med.

– Utenom eliteskolene bør det meste av skolesystemet bli bedre – fra grunnskolen til high school. Da vil de som ønsker å gå videre være forberedt for det og andre vil ha et godt grunnlag for å klare seg videre i andre retninger. Vi trenger også mekanikere, bygningsarbeidere og ingeniører. Du kan som kjent ikke outsource rørleggeren, sier Nick.

De er også enige om en tredje ting: Utenlandske studenter som tar utdannelse og doktorgrader i USA, bør få bli i landet hvis de vil.

– Nå sendes mange hjem på grunn av innvandringsreglene. Men skal vi skape et nytt økonomisk USA, trenger vi alle de skarpe hjernene vi kan få, sier de to studentene.

Vil slå Kina på kvalitet

Skal de peke ut områder som USA kan hevde seg med i fremtiden, lander de på informasjonsteknologi, allmenn teknologi, energi og moderne industri. Samt at landet makter å fortsette som verdens finanssentrum.

– Vi har et godt utgangspunkt, ved at vi har så stor innovasjon allerede. Det gjelder bare å bruke den riktig, sier Tyler.

Begge synes det er smart at det nå satses på å bygge videre på industritradisjonen som finnes, men dytte den i en retning hvor man blir konkurransedyktig overfor lavprodusentland – med varer som holder høyere kvalitet.

– Det sentrale spørsmålet er hvor og hvordan kan vi konkurrere? Vi kan aldri konkurrere med Kina på pris, men vi kan konkurrere på kvalitet, sier Tyler.

– Vi ser en dreining fra forbruk av billige varer med kort brukstid til dyrere varer med lengre brukstid. Det har vokst frem en større bevissthet blant middelklassen og overklassen om å kjøpe produkter som er produsert i USA. Og det er mer bevissthet rundt utnyttelsen av arbeidsfolk i markeder hvor ting er billigst å produsere.

– Klarer vi å øke produksjonen av dyrere varer og få solgt det hjemme og på verdensmarkedet, så vil det hjelpe økonomien. Produksjon av varer i kvalitetssegmentet og luksussegmentet, bør kunne gi en del tilbake, sier Nick.

På spørsmål om hvor USA vil være når de er 40 år, må de tenke seg godt om.

– Forhåpentlig er vi bedre stilt når det gjelder økonomien. Og jeg tror vi er i front på informasjonsteknologi og annen teknologisk utvikling, sier Tyler.

– Men det er vanskelig å spå om hva som kommer. Oppfinnelser som internett og e-posten revolusjonerte måten vi kommuniserer på og måten næringslivet driver. Vi vil sikkert se lignende teknologiske sprang, kanskje innen transportsektoren, fortsetter Nick.

– Og, folk vil ha mer penger i banken, de er blitt mer fornuftige i forhold til sparing og forbruk og kan møte kriser som kommer på en annen måte enn nå - og uten at det velter halve verdensøkonomien, sier Nick.

– Vi kan i alle fall håpe, legger han til.