Anmeldt av Tarjei Skirbekk
Dette er en mangesidig essaysamling som gir god leseopplevelse og hjernetrim.
Filosofen Jon Hellesnes "is a man with a mission". Han vil tullprat, inkonsekvens og virkelighetsfjernhet til livs. Han vil avsløre resonnementers svakhet og de skjulte agendaer. Han går til kamp mot en gjennomgripende og mangetydig nihilismen.
Ingen liten agenda.
Tittelen på hans nye essaysamling ”Det femte monarki og andre essay” illustrer hvor han vil.
Det femte monarki er hentet fra Niels Klims luftslott i Ludvig Holbergs bok om Klims reise til underverden. Klim var en fantast uten virkelighetskontakt. Det måtte gå galt – og det gikk galt. Og når forfatteren ser rundt seg, så ser han nihilister i mange varianter som tror på luftslott. Han vil redde de ut.
Tilgjengelig
Jon Hellesnes er i dag professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Tromsø. Han har gitt ut over 25 bøker – alt fra romaner, til essaysamlinger og faglitteratur. Forfatteren har utviklet en fyndig skrivestil som kombinerer fagfilosofi og tilgjengelighet. Dermed når han ut med viktige drøftinger til et større publikum enn de fleste andre filosofer.
Denne boken består av 17 essays fra 4 til 23 sider. Sju av tekstene er tidligere publisert i Klassekampen og i tidskriftene Prosa og Samtiden. I tekstene tar forfatteren opp teamer som falske resonnementer - bullshit, narrative historiefortellinger som fortrenger refleksjon og religionens plass i det moderne. Han rokker ved oppleste virkeligheter og slår et slag for en skeptisk rasjonalisme hvor det vesentlige skiller seg fra det uvesentlige.
Falsk bevissthet
Kjernen i essayene er eksistens, språk og intersubjektivitet. Hellesnes stiller spørsmålstegn med de forutsetninger vi enten bevisst eller ubevisst legger til grunn når vi tenker, handler og kommuniserer. Hans utgangspunkt er at det tenkende subjektet er et sosialisert, språklig og dermed samfunnsmessig vesen. Det er utfra dette han former sin samfunnskritikk og sin ideologikritikk. En kritikk som rammer prosjektmakerne, kapitalister, relativister og troende – alle de han mener opererer utenfor den kritiske fornufts rammer.
Hellesnes har et godt språk og selv om enkelte vendinger i essayene er kompliserte drives leseren igjennom tekstene – enten en er fagfilosofisk skolert eller en allment interessert leser. Forfatteren ønsker da også å nå ut til flere, noe han bekrefter i det siste og selvbiografiske essayet. Målet hans er å skrive tekster som skal "vere verksame på fleire nivå samtidig." Og på sitt beste klarer forfatteren faktisk det. Og det er rent formidlingsmessig en liten bragd.
Historiens jernlov og nihilisme
En gruppe som får unngjelde for Hellesnes skarpe penn er markedsliberalistene. Men også sosialister og kommunister får sitt pass påskrevet. Årsaken har samme kilde: Den økonomiske determinismen. Både markedsliberalister og kommunister mener historiens gang er forhåndslagt av økonomismens uskrevene lover. Dermed er politikk avskrevet. ”Den usynlige hånd” eller ” historiens jernlover” går ut på det samme – de har bare motsatt fortegn.
Abstrakte økonomisk modeller forveksles med realiteten. Og da mener forfatteren at veien er kort til det neste mistaket – nemlig det metafysiske.
Markedsliberalismen er vår tids glad nihilisme som kun ser oppgang samtidig som den kapitalistiske produksjonsmåten har ført verden inn i finanskrise, matkrise, klimakrise og energikrise. Hellesnes` kron-eksempel er det tidligere amerikanske selskapet Enron som raknet i 2002. Det er ikke tilfeldig at forfatteren fremhever Karl Marx` ”Kapitalen” som et samfunnsteoretisk storverk som fortsatt burde bli lest.
Bullshit
I sitt kritiske sveip over samtiden, mener han å se en oppløsning av skille mellom sant og falskt, relevant og irrelevant, vesentlig og uvesentlig i politikken og i media. Når et slikt skille oppløses trer nihilismen frem. ”Klar tale” blir bullshit som går utenom de rasjonelle diskursene.
I politikken bruker han Bush og Blairs argumentasjon og forklaring for hvorfor de måtte invadere Irak. Ikke bare løy de, de gadd ikke engang å sjekke realitetene. Og publikum brydde seg ikke om det var sant eller vesentlig. ”War on terror” fremheves som et eksempel på et kognitivt tomt begrep, men rikt på emosjonell appell og motiverende kraft. Han viser videre til hvordan en bevisst bruker omtrentlige begreper og sauser ting inn i en grå tale. Kjennetegnet ved en ”bullshiter” er at han er likegyldig til kunnskap. Han skal selge et produkt eller en historie.
Hellesnes hovedbekymring i denne sammenheng er ikke bare at folk mangler motstand mot bullshit. Men at folk vil ha mer bullshit. Forfatteren mener dette er bevis på at ”lettnihilisme” sprer seg.
Religionskritikken
Religion og religionskritikk får mye plass i boken. Og forfatteren forteller godt om hvordan ideen om et rasjonelt forsvar for gudstro gikk i oppløsning på 1700-tallet ved blant annet forfatterens favoritt filosof David Humes religionskritikk og Immanuel Kants destruksjon av alle gudsbevis.
Dermed måtte teologene finne nye forklaringer. Forklaringer som måtte gi gudstro et annet grunnlag enn rasjonalitet. De fant løsningen: Subjektiv erfaring, følelser og vilje til å tro. Religion knyttet seg til romantikken, ble ”eksistensialistiske” og ved å knytte fornuften til arvesynden spilte de den rasjonelle argumentasjon ut på sidelinjen. Veien var lagt for Kierkegaard og hans ”steg” in i troen.
Hellesnes viser interessant nok hvordan denne emosjonelle vendingen ikke bare påvirket religiøse intellektuelle, men også sekulære og ateistiske intellektuelle ved å fremme kvaliteter som vilje, valg, åndskraft og lidenskap.
Skarp essayist
Hellesnes er ikke bare en bunnsolid fagfilosof - han er også en god empiriker. Han knytter sine teorier til faktiske hendelser for å illustrere og vise sine poenger. I tillegg skriver han klart, tydelig og meningsfylt. Hellesnes er en av Norges skarpeste essayister og burde bli lest av flere.