– Jeg synes det er litt skummelt, for jeg blir tvunget til å ta min egen skriving mer på alvor, forteller hun til NRK.no.
Fortell kort debutboken din.
– En ung kvinne reiser fra Paris og gifte Simon, som hun har hatt et forhold til i flere år, og tilbake til Oslo, etter at hun oppdager at han og kona skal ha barn igjen. Hun tar opp igjen kontakten med mora og søstera og forsøker å starte et nytt liv, men blir forstyrret da Simon plutselig ringer og vil komme på besøk.
Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Jeg tror jeg sa det da jeg var ganske liten, fordi jeg skrev mye allerede tidlig på barneskolen. Det var enten det, eller skuespiller eller fotballspiller, husker jeg.
Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Jeg har brukt lang tid før jeg klarte å fullføre noe ordentlig, jeg blir lett utålmodig, så da jeg endelig hadde klart å skrive noe som virka langt nok, bestemte jeg meg for å sende det inn. Heldigvis så forlaget noe de likte i teksten. Den måtte selvfølgelig bearbeides en hel del, og den prosessen har vært utrolig lærerik. Nå er boka endelig klar og jeg føler meg litt mer trygg på at jeg har noe å komme med.
Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Jeg tror ikke jeg helt har skjønt det ennå. Det er merkelig. Plutselig er det på ordentlig, og ikke bare noe jeg gjør for meg selv. Jeg synes det er litt skummelt, for jeg blir tvunget til å ta min egen skriving mer på alvor.
Hvem er dine litterære forbilder?
– Jeg tror ikke jeg kan si at jeg har noe forbilde, men jeg er veldig glad i å lese mye forskjellig.
Fortell om ditt siste store leseropplevelse.
– Jeg tror det må være en spesiell novelle av Alice Munro som jeg har lest flere ganger, som heter «The Ottawa Valley», der hovedpersonen ser tilbake på tida før moren ble rammet av Parkinson, og tar opp sorg på en enkel og fin måte. Jeg synes hun skriver veldig levende, og det ligger mye følelser mellom linjene.
Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Bare å skrive så mye som mulig! Det er jo det man blir bedre av.
En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Det må brukes til å reise. Det er i grunn det jeg bruker mesteparten av pengene mine på. De foreløpige planene er Finnmark, Italia og Mellom-Amerika. Og hvis pengene strekker til, så blir det selvfølgelig enda mer.
Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Jeg er veldig, veldig, veldig nervøs for hva folk skal komme til å synes om boka. Men det blir spennende å se den i butikken og å vite at nå er det helt på ordentlig.
