Adichie er vokst opp i Nigeria, men har bodd lenge i USA. Nettopp det å leve i et spenn mellom to kulturer, er et av hovedtemaene i den nye novellesamlingen hennes på norsk - "Kvelningsfornemmelser".
De fleste av kvinnene i novellene oppdager at virkeligheten er en helt annen enn den de hadde drømt om:
Nkem har immigrert til USA med mannen sin. Nå bor hun alene i New York med de små barna mens han etter sigende driver forretninger hjemme i Nigeria, og er sammen med familien i USA bare etpar måneder i året.. - Vet du at elskerinnen hans har har flyttet inn i huset deres hjemme, får hun høre på telefon fra en venninne, som bare vil fortelle sannheten.
Chinaza kommer nygift til New York fra Lagos. Mannen er det slektningene hennes som har funnet: - Tenk, en lege i USA, foreldrene begynte å frykte at han skulle ta seg en amerikansk kone. Du har skutt gullfuglen! sier de, men det ekteskapsarrangørene ikke fortalte, var at huset han snakket om var en umøblert leilighet, legetittelen var ennå i det blå for turnuskandidaten, hans nigerianske matvaner var skiftet ut med McDonalds-burgere og pizza, og dessuten var han gift allerede, proforma, for å få oppholdstillatelse i USA.
Drømmer i knas
Chimamanda Ngozi Adichie skriver godt om brutte forventinger, om en virkelighet som langt fra stammer med mytene. Og enda bedre er hun når hun bryter med lesernes fordommer, og - for eksempel - skildrer nigerianske kvinner med univesitetsutdannelse. Alle kvinnene i denne novellesamlingen har drømmer, og de har styrke til å kjempe for drømmene sine når realitetene deiser ned i hodet på dem. I "Kvelningsfornemmelser" beskriver Adichie utnyttelse av kvinner, overgrep mot kvinner. Det kan være direkte fysiske overgrep, eller det kan være blikk eller talemåter, noen så innarbeidet at mennene ikke engang ser at de diskriminerer.
Fandenivoldsk
Jeg får assosiasjoner til Zadie Smith, som også skriver ut i fra en flerkulturell bakgrunn. Og, jeg tar meg i å tenke på norske Rønnaug Kleiva, for som hos henne er det noe fandenivoldsk og frekt over novellene til Adichie. Her er energi i massevis, og overraskende presise observasjoner. Kvinnene er sterke, jada, men de er ikke bare heltinner eller ofre. Det handler om å ta den plassen man må for å overleve, og det kan i blant bli riktig stygt.
Chimamanda Adichie er bare 32 år og er allerede oversatt til 30 språk. Romanene "Dyprød hibiskus" og "En halv gul sol" har begge fått rosende omtale her i Norge. Med "Kvelningsfornemmelser" viser hun at hun også behersker novelleformen.
Boken er oversatt til norsk av Mona Lange. Hennes språk er akkurat så muntlig, levende og friskt som novellene fortjener.
- Les flere anmeldeser her:
