Hopp til innhold

Rådyret

Usedvanlig sterk roman som borer dypt i menneskelig tragedie. En renselse å lese!

Magda Szabo

Magda Szabó. Foto: Gyldendal

Foto: Gyldendal

"Rådyret" av Magda Szabó er en besnærende roman. Umiddelbart er den ikke lett tilgjengelig, for vi kastes rett inn i en handling der det nevnes navn etter navn, men ingen forklares. Hvem er det som snakker? Hva er det som har skjedd? Og hvem er adressaten for denne talestrømmen?

Historien som fortelles er ikke kronologisk; det går i store sprang mellom tidlig barndom og de siste timers hendelser, og fortellingen veksler mellom virkelighet, fantasi og drøm. Litt etter litt utfylles bildet i denne enetalen, som vi etterhvert skjønner blir ført av skuespillerinnen Eszter. Mottakeren er elskeren Lõrinc, som er hennes glede og forbannelse.

Fattigdom og misunnelse

Eszter er født inn i en rik familie, men er vokst opp i ytterste fattigdom i mellomkrigstidens Ungarn. Foreldrenes kjærlighet har ført dem bort fra den adelige slekten, farens sykdom gjør at mor må gi pianoundervisning, mens Eszter gjør alt grovarbeidet i huset. I tillegg selger hun sitt intellekt til mindre begavede medelever.

Foreldrenes intense kjærlighet støter Eszter bort. Frustrasjonen over tilværelsens uutholdelige tyngde kanalierer hun i et hat til venninnen Angela, som har alt det Eszter ikke har: Hun er rik, vakker, god og snill. Men hvem ville vel ikke brukt tid på veldelighet hvis man alltid var varm og mett i magen, og ble møtt av omverdenens kjærlighet? tenker Eszter, som gir gode grunner til at hun er blitt som hun er blitt.

Eszter ler der andre gråter. Når bombene faller under andre verdenskrig, ler hun fordi nå blir også de rike rammet. Hun blir skuespiller - hun tar på seg masker. Hun viser aldri sitt sanne jeg; bare på scenen kan hun presist og omsvøpsløst utlevere andres smerte, andres sjelsliv blottet til skue.

Nådeløse avsløringer

"Rådyret" gir et portrett av en kvinne som brutalt avslører seg selv. Hatet til venninnen Angela overskygger alt annet. Når hun som voksen skuespillerinne oppdager at mannen hun elsker er gift med Angela, kommer barndommens vonde minner tilbake. Romanen er en oppveksthistorie, en kjærlighetshistorie og en samfunnsbeskrivelse. Den gir innsyn i et sinn som har sin helt egen logikk, og som er skremmende gjenkjennelig for flere av oss. Dette er en bok som utvider forståelsen av menneskenes psyke.

Magda Szabó ble født i 1917, og døde i 2007, 90 år gammel. Da hadde hun opplevd at bøkene hennes hadde en renessanse i Norge. "Døren" kom på norsk i 2006, en minst like sterk leseropplevelse som "Rådyret". Szabós bøker er overatt til en trettitalls språk.

"Rådyret" er utgitt på et presist og subtilt norsk av Ferenc Kemény. Det lyder ørlite gammelmodig, men det passer perfekt til denne romanen, som første gang kom ut på norsk i 1969.

Kulturstrøm

  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters