Hopp til innhold

Finnes det moderne juleklassikere for barn?

Det er ikke lett å danke ut Prøysen, Barbra Ring eller Astrid Lindgren. Likevel prøver forfattere stadig å skape nye juletradisjoner. NRKs litteraturanmelder Anne Cathrine Straume har valgt ut de av årets bøker hun tror har størst potensial til å lykkes.

Julebøker for barn

Det skal mye til å skape en ny juleklassiker. Her er et knippe av årets julebøker for barn.

Foto: Anne Cathrine Straume

Charles Dickens' fortelling om den gjerrige Scrooge blir aldri avlegs. Ikke Astrid Lindgrens skildringer av Emils julekalas for fattiglemmene heller. Snekker Andersen sniker seg «bortover der og innover slik» mens sneen daler og Karl-Bertil Jonsson tar fra de rike og gir til de fattige.

Julen er tradisjonshøytiden fremfor noen, og alle blir som barn igjen i julen, heter det. Sant er det i alle fall at i julen kan barn og voksne glede seg over de samme opplevelsene, enten det er «Reisen til julestjernen» eller «Itte no knussel» av Barbra Ring.

Men hva skapes av nye juletradisjoner for barn akkurat nå? Hvilke bøker vil bli stående i år etter år?

Vanskelig oppgave

God dag herr Jul

Det skal mye til å skape en ny julefortelling som får klassikerstatus. Mange av bøkene som innehar en slik status, er løftet frem av TV eller radio.

Jeg tenker at et kriterium må være at historien har noe både til voksne og barn, at den kan fungere som høytlesning. Et snev av magi hører med, selv om jeg ikke forlanger et klart religiøst budskap. Kall det heller nestekjærlighet eller omsorg. Det er noe de fleste, på tvers av etnisitet og religion, kan forbinde med julen.

Den norske forfatteren som kommer nærmest i å ha skapt en ny klassiker, er kanskje Jostein Gaarder. Med sin bok «Julemysteriet», der ferden går dag for dag og århundre for århundre fra Norge og ned gjennom Europa til Betlehem, er blitt et fast innslag i adventstiden for mange.

Nye julefortellinger

Her er et knippe av årets julebøker. Skulle noen av disse bli stående, holder jeg en knapp på «Julefuten» og «God dag, herr Jul».

Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig (ill.): Julefuten

Tøylesløs og tullete om dåsemiklene som må lage en kake til julefuten hver dag i desember. Får han ikke kaken sin, blir han farlig "som en gal elefant" og det kan skje forferdelige ting. Dette er den ellevte boken om Reven og Grisungen, signert de dyktige Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig. Akkurat passe lite julete. Klassikerpotensiale.

Kari Stai: "Jakob og Neikob og det tomme rommet"

Den tredje boken om de to vennene, der den ene alltid sier ja og den andre alltid nei, og om hvilke konsekvenser det kan få. Nydelige illustrasjoner og gjennomført design. Passer godt for de aller minste.

Laura Djupvik og Åshild Irgens (ill.): «God dag, herr Jul»

Fin fortelling for barn fra 9 år og oppover. Egner seg både for egenlesing og som høytlesingsbok. Består av 24 kapitler, uten at det er gjort noe poeng av at dette skal være en adventskalender.

En lillebror til jul

Søstrene Malin og Molla har flyttet med Mamma til et gammelt hus på en ny plass. Pappa har flyttet et annet sted. Dette blir første jul uten Pappa. Går det an å bli ordentlig jul da?

En fortelling med de «riktige» ingredienser, mysterium, forventning, gode gjerninger og fred i hjertene. Både spennende og morsom - og en fortelling som erkjenner at ikke alle har det like enkelt, hverken i livet eller i julen.

Lena Steimler og Kristin Granli (ill.): «En lillebror til jul. En julefortelling i 24 kapitler»

Ett kapittel for hver dag i desember. Alternerer mellom Julenissens forberedelser og fem år gamle Mikkel og foreldrene hans, som eier en lekebutikk. Mikkel kan ønske seg hva han vil, men det han vil ha, er en lillebror. Har foreldrene en slik på lageret?

Enkel og liketil fortelling. Savner magi i både tekst og bilder, som er greie nok, men uten det lille ekstra som kunne gitt boken lengre liv.

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Flere lesetips til julebok-klassikere for barn, kan du se her:

Kulturstrøm

  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP
  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm
  • Israel skjerper reiserådet til Malmö

    Israelske myndigheter har skjerpet reiserådet til Malmö i forbindelse med Eurovision.

    Det skriver Israel National News.

    Reiserådet er oppgradert fra 2 til 3. Det tidligere nivået innebærer at det eksisterer en «mulig trussel», mens det nye nivået innebærer en moderat trussel. Det betyr også at israelere som har planlagt å reise til Malmö, bør revurdere om turen er nødvendig.

    Det forhøyede nivået gjelder i perioden når Eurovision arrangeres i byen.

    (NTB)