– Ingen krise om de fysiske bokhandlene forsvinner

Oslo har 81 bokhandler, mens Stockholm har 26. De ti siste årene har antall bokhandelutsalg i Norge økt fra 571 til 618.

Men i en tid hvor stadig flere bøker blir kjøpt over nett og lesebrett, kan det se dårligere ut for de fysiske bokhandlene:

I dagens Aftenposten blir det spådd bokhandlenes død, kanskje allerede til neste år.

Dette til tross for at både Norli Libris, Gyldendal-eide Ark, Aschehoug og Juritzen melder om gode resultater.

– Alle vi snakker med, merker at det har vært en tøff høst. At det blir forandringer neste år, er det ikke tvil om. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få bøker ut til leserne, sier forlegger Arve Juritzen til avisen.

Juritzen forlag hadde et driftsresultat på nesten ti millioner kroner i fjor, og virksomheten har en omsetning på 41 millioner kroner.

• Les også: Dette er årets mest populære bøker

Ingen katastrofe

Torgeir Waterhouse er leder av Digi-utvalget, som har fått i oppgave å identifisere bokbransjens hindringer for digital vekst og verdiskapning.

For Waterhouse er det hevet over tvil at bokbutikker kommer til å forsvinne. Men det trenger ikke være noen katastrofe.

– Det er langt fra noen krise om mange av bokhandlene forsvinner. Det er selvfølgelig trist og synd for de som blir rammet direkte. Men om vi har 300 eller 600 fysiske bokhandler i Norge, har ingenting å si. Det viktigste er at innholdet er tilgjengelig. Det spiller ingen rolle hvordan det er tilgjengelig, sier han til NRK.no.

Hvor flinke er bokbransjen til å gjøre innholdet digitalt tilgjengelig i dag?

– Noen eksperimenterer og ser etter nye modeller. Men overordnet vil jeg si at det går for sakte. Det er sammensatt, men totalt sett blir det ikke gjort nok fra forlagenes side. De er litt vel defensive, men det kan henge sammen med tanken om at de ønsker at bokbutikkene og forlagene skal bestå i sin nåværende form, sier Waterhouse.

– Skader bransjen

Den norske digitalsatsingen Bokskya lyktes ikke i å skape like stor interesse rundt norske e-bøker som forlagene hadde håpet. Enkelte valgte å forlate e-bokportalen, blant annet Ark, som heller laget sin egen e-bok-app.

Waterhouse tror en svak satsning kan få negative konsekvenser for bokbransjen.

– I verste fall skader man næringen og innholdsproduksjonen så mye at man svekker sin egen evne til å konkurrere. Jo lengre tid det tar før leserne oppdager norsk litteratur på digitale plattformer, jo flere vil henvende seg til Amazon og Apple for å få innholdet.

I slutten av november i år hadde norske forlag har solgt e-bøker for 19,4 millioner kroner, mot 4,6 millioner kroner i samme periode fjor – mer enn en firedobling.

• Les også: E-bok-veksten er størst hos Gyldendal

Endret rolle

Torgeir Waterhouse peker på at mange av landets bokutsalg har fått andre oppgaver enn å bare selge bøker.

I dag selger mange spill, skoleransler og hobbyutstyr. Dette og andre roller kan sikre bokhandlenes fremtid – hvis det de leverer er viktig nok for kunden.

– Hvis rollen til slike utslag er viktig, så vil de bestå.

– Viktige formidlere

Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, tror ikke vi vil se en bokhandeldød ramme landet i 2013.

– Det er stor forskjell på det som skjer i resten av Europa, og situasjonen her i Norge. Vi har et godt nett av bokhandler over hele landet, og det er viktig for å få bøkene ut til folket.

Selv om markedet for landets bokhandler vil forandre seg over tid, tror Stensen at de fysiske butikkene vil fortsette å være viktige for leserne.

– Med e-bøker og flere nettbokhandler er det sannsynlig at bokhandlene vil endre seg noe over tid. Men den fysiske bokhandelen er viktig for å få litteraturen ut og synliggjøre den.

Stensen mener at det fysiske innholdet kan leve side om side med det digitale.

– Det vi har sett fra mange andre land, er at synliggjøringen og formidlingen av litteraturen blir svakere når bokhandleren forsvinner. Derfor er det viktig å opprettholde fagbokhandlene.

Det er ikke enten eller, det er både og, mener Stensen.

– Ebøker er ikke en trussel for utviklingsorienterte bokhandlere. De aller fleste kjøper fremdeles bøker på papir, og det skal vi tilby – like mye som vi tilpasser oss etterspørselen etter e-bøker.

Mål eller virkemiddel?

Våren 2013 skal kulturminister Hadia Tajik fremme forslag om boklov for Stortinget. Hva den skal inneholde, er ennå ikke klart.

I januar vil Rigmor Aasrud offentliggjøre rapporten som Digi-utvalget og Torgeir Waterhouse har jobbet med det siste året.

Waterhouse mener det er viktig å stille spørsmålet om hvilken rolle forlagene skal ha, og hvorfor bokbransjen så gjerne vil beholde de fysiske utsalgstedene.

– Er det et mål i seg selv å opprettholde dagens struktur hos forlagene og bokhandlere? Eller er forlagene og bokhandlere et virkemiddel? I debatten om bokloven har det til tider virket som at bokbransjen er målet med kulturpolitikken, men etter mitt syn er de et virkemiddel, sier Waterhouse.