Eia har intervjuet den omstridte forskeren Richard Lynne som mener det er klare
. Dette er forskning som er så omstridt at de aller fleste avviser det som tull, men også i Norge har vi en historie innen raseforskning.
Se hele programmet:
Den fysiske antropologien, eller skalleforskning som den også kalles, er imidlertid sett på som lite annet enn kuriosa blant dagens forskere.
Kortskaller og langskaller
Jon Røyne Kyllingstad forsker på evolusjon og antropologi på Universitetet i Oslo. Han har skrevet om raseforskning i boken «Kortskaller og Langskaller» og forklarer at skalleforskning var et anerkjent felt på linje med annen forskning i sin samtid.
– Fysisk antropologi var en ”mainstream”-vitenskap og det ble lagt stor vekt på dataene i forskningen, forteller Kyllingstad til NRK.no.
Les: «Hjernevasks» blogg
Forsket på nordmenns opprinnelse
Forestillingen om kortskaller (brakykefale) og langskaller (dolikokefale) stammer i sin tid fra svensken Anders Retzius, som mente at disse to mennesketypenes kranieform er utgangspunktet for markante forskjeller mellom nordeuropeiske og slaviske folkegrupper.
Dette ble videreført av den norske geologen Andreas Hansen som knyttet sine geologiske observasjoner til en kuriøs teori om den norske befolkningens historie.
Geologi ble støpt sammen med fysisk antropologi, etnografi og psykologi til en herlig raseteoretisk miks om kortskaller og langskaller.
Fridtjof Nansen - en langskalle
Fridtjof Nansen med sin langskallede hodeform.
Hansen påsto at rasene hadde forskjellige mentale egenskaper så vel som fysiske.
Kortskallene hadde forholdsvis brede hoder, var kortvokste og mørke i hår og hud. Langskallene hadde smalere og mer langstrakte kranier, de var høye og lyse. Olav Tryggvason og Fridtjof Nansen ble nevnt som eksempler.
I Norge undersøkte man nordmenn og samer for å finne opprinnelsen til ur-nordmannen. Ved å undersøke kraniene til forskningsobjektene, trodde forskerne at de kunne finne en forklaring på hvor de første som bosatte seg i Norge kom fra.
Forskning og nazisme
På tredvetallet ble deler av forskningsstanden innen den fysiske antropologien nært knyttet opp til raseideologi og den germanske raselærdommen som senere ble misbrukt av nazistene.
– Militærlegen Halfdan Bryn var en av forskerne som koblet raseideologi til forskning. Han mente blant annet at svarte nordamerikanere burde steriliseres og var en av flere forskere der man kunne se tette bånd mellom forskning og germansk raseideologi, forteller Kyllingstad.
Lever videre
Den fysiske antropologien har mistet mye av sin orginiale kraft, men i følge Kyllingstad lever deler av den videre i deler av dagens vitenskap.
– Det drives fremdeles forskning på biologiske forskjeller mellom mennesklige befolkninger. Den store forskjellen per i dag er at det ikke lenger er normalt å tro at det er mulig å plassere raser i et hierarki av mentale eller evolusjonære utviklingstrinn, avslutter Kyllingstad.
