Sult

Birgitte Larsen, Anders T. Andersen og Endre Hellestveit deler på både jeg-personen og andre personer fra Hamsuns roman.

Men det er også en kostnad ved dette regi-grepet i forhold til Knut Hamsuns berømte roman fra 1890. Hamsun lå i front når det gjaldt det nye språket i romanen for 1900-tallet. Modernitetens oppsplittede personlighet kommer tydelig fram i historien om dikteren som nesten sulter ihjel fordi han ikke får skrevet, eller får ikke solgt det han skriver og er for stolt til å be om almisser.

Henning Carlsens film

Det er et dypt tragisk liv romanen forteller om. Et fortvilet menneske som klager til Gud over sin nød. Og som virkelig lider under sulten og fattigdommens dystre lodd. Men selv om dikterens tragedie også kommer godt frem her i den tyske regissøren Jorinda Dröses teaterversjon av Hamsuns "Sult", blir kostnaden ved hennes regigrep at noen av scenene vipper over i komedie. Hun er tekst-tro og bruker Hamsuns egen tekst i stor grad.

På 1960 tallet kom danske Henning Carlsens fabelaktig gode filmversjon av "Sult", med Per Oscarsson som jeg-personen. Stolpete stiv og stolt var Per Oscarssons høytidelige figur, idiotisk sta når det gjaldt verdigheten. Nøyaktig like grenseløst sta og stolt som Hamsuns egen jeg-person i romanen. Oscarsson kalte heller på medynk enn smil. Men Carlsen tillot seg å lage film og hoppe over mye tekst. Men på Anne Ehrichs helsorte scene, med ingen rekvisitter, må Dröse være mye mer teksttro og bruke mer beskrivende tekst enn Carlsen behøver i filmen. En av skuespillerne skriver til og med en lang tekst om den seneste krisen som dikteren opplever på den buete sorte veggen rundt den runde scenen på Torshov-teatret.

Tre skuespillere

De tre skuespillerne, Birgitte Larsen, Anders T. Andersen og Endre Hellestveit fungerer utmerket både når de deler rollen som jeg-person, og når de enkeltvis tar på seg andre roller som butikksjef, pantelåner, Ylajali, redaktør, med mer.

Birgitte Larsen har en frapperende klarhet i sine replikker og sin fremtoning. Den spinkle skikkelsen gir piken som dikteren kaller Ylajali, en særlig sårbarhet. Den forvirrede og usikre dikteren brenner av begjær, men forakter seg selv samtidig for at han gjør det. Forførelsescenen der han nesten går over streken er en av de få scenene som virkelig berører i denne forestillingen.

Hyllest til Hamsun

Tyske Jorinda Dröse er en av de unge fremadstormende i tysk teater. Hun har allerede rukket å være teatersjef for Berlins minste hovedscene, Maxim Gorgi teatret. Velkjent for nye tanker innen regi. Her i tolkningen av Hamsuns "Sult", tar hun ingen radikale regigrep, annet enn det å la tre skuespillere dele på den omfattende teksten. Hun forsøker på ingen måte å bringe teksten opp til vår tid for å handle om tilsvarende livssituasjoner idag. Oppsetningen leser jeg som en ren hyllest til den norske dikteren, som jo er spesielt populær i Tyskland, og til hans banebrytende roman, som i dag regnes som en av de første som skapte 1900 tallets språk.