Inntil nylig har krigen i Kongo fått lite oppmerksomhet i norske medier. Først etter at konflikten tilspisset seg våknet interessen hos journalistene.
Forfatter og Kongo-kjenner Per E. Fosser mener oppblussingen av konflikten i så måte har ført med seg noe positivt.
- Det er ikke positivt at kvinner og barn dør, men det har ført til at media nå har kommet på banen.
- Kjenner ikke Afrika
Fraværet av norsk mediedekning har hatt flere ulike årsaker mener Anne Hege Simonsen, førstelektor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo.
- En viktig årsak er at vi ikke har noen tradisjon for å forstå politiske prosesser i Afrika. Dessuten mangler mange en grunnleggende forståelse for at det er store forskjeller mellom land som Senegal, Angola og Kongo, sier Simonsen.
Nå som media har kommet på banen mener Simonsen at man ser en del positive tendenser i dekningen.
- Det har gledet meg at mediene nå intervjuer mennesker fra Kongo som har mer direkte erfaring med konflikten enn norske eksperter. Journalister har blitt mer bevisst på hva slags kilder man kan bruke og bruker nå et bredere spekter av kilder enn de ville gjort for ti år siden, sier Simonsen.
- Kan presse frem løsninger
Professor i media ved Universitet i Oslo og Afrika-ekspert Helge Rønning mener det er de internasjonale hjelpeorganisasjonenes økte fokus på krisen som har trukket media til seg.
- Det er ofte slik at mediene blir oppmerksom på en sak dersom det er en ytre årsak til at de skal bli oppmerksom, som for eksempel at internasjonale hjelpeorganisasjoner begynner å fokusere på problemene i et område.
Og betydningen av medias påvirkning må ikke undervurderes, mener Rønning.
- Medienes oppmerksomhet rundt dette er positiv, fordi det kan skape oppmerksomhet rundt konflikten og nøden, og kan muligens også bidra til å presse frem politiske løsninger, sier Rønning.
