Hopp til innhold

Tolvskillingsoperaen

I Georg Malvius regi tar Det norske Teatret et globalt perspektiv på fattigdom mot velstand. Men prosjektet blir uklart, selv om oppsetningen er feiende flott.

Tolvskillingsoperaen
Foto: Marius E. Hauge

Les også Torkil Badens anmeldelse:
- Tolvskillingsoperaen som musikal

Brechts opprinnelige "Tolvskillingsoperaen" er konkret og lokal i sitt angrep på kapitalismen. Den foregår i London hvor den store begivenheten er kroningsseremonien. Det er prisverdig at Det Norske Teatret forsøker å la stykkets kritikk av samfunnet få aktualitet i dagens samfunn. Men det er altså noen koder de ikke har klart å knekke.

Mackie kniven blir sveket

Vi møter de velkjente figurene på den store scenen til Det Norske Teatret. Paul Ottar Haga er en selvnytende Mackie Kniven, forbryterbandens sjef. Han lever dristig, men er beskyttet av Londons politisjef, Tiger Brown. Komisk fremført av Sverre Solberg. Begge synger storveies som gamle soldatvenner.

Når Mackie gifter seg med Polly, datter av tiggersjef Peachum med frue, erter han på seg denne lurvete kapitalisten. Sverre Bentzen kunne gjerne vært mer sleip og mindre traust som Peachum. Marit Kolbræk viser komiske takter som fru Peachum. Peachum er redd for at Polly skal avsløre forretningshemmelighetene hans til Mackie, derfor vil han få ham hengt snarest mulig.

Jenny, som blir Mackies Judas, er en av horene hans og samtidig en kjæreste han har sveket. For 40 pund røper hun Mackies skjulested til fru Peachum. Evelyn Jons er flott som Jenny, med en usedvanlig rund og nyansert stemme.

Marxisten Brecht

Heidi Gjermundsen Broch er en vital Polly, men ble litt Piaf i en av sangene. Men hun var glitrende i fremføringen av ”Sjørøver-Jenny”. Igjen viser ensemblet på Det norske Teatret hvilken styrke det har i musikaler. Sangtekstene til Brecht i Kurt Weills lett disharmoniske musikk er videreføringer av dialogen.

Sangene forteller historier om menneskenes elendige vilkår. Brechts forklaring er at menneskene selv blir onde i en kapitalistisk verden. Og ingenting blir bedre før alle kan spise seg mette. Først mat, så moral. I Brechts marxistiske verdensforståelse er Mackies forbrytelser mot enkeltmennesker for ingenting å regne mot storkapitalistenes forbrytelse mot store grupper av mennesker.

”Hva er vel en dirk mot en aksje”, sier Mackie med renneløkken rundt halsen. ”Hva er vel å rane en bank mot å opprette en bank ? ”

Plottet uklart

Med små grep forsøker Det norske Teatret å endre historien til å være en konflikt mellom fattige land og vestens velstand. Rammen er et fengsel som setter opp ”Tolvskillingsoperaen”. Til slutt gjør fangene opprør. Men selve maktforholdet mellom aktørene blir uklart. Da fungerer ikke plottet.

Hvorfor vil ikke Tiger Brown lenger holde sin beskyttende hånd over Mackie ? Hva er det som truer Tiger Brown til å svikte sin venn ? I den opprinnelig versjonen ligger Peachums makt i trusselen om å ødelegge kroningsseremonien ved å sende sine horder av tiggere for å skape kaos. For å redde seg selv må TigerBrown etterkomme Peachums krav om å fange Mackie Kniven og få ham dømt til hengning.

Hvem er skurkene her ?

Gorg Malvius har skåret ned scenen med tiggerne. Isteden introduserer han internasjonale, men anonyme menn i pene dresser. De vifter med flagg fra mange land. De er kanskje asylsøkere, eller tilhører internasjonale forbryterbander, og Peachum er kanskje en Mafialeder med både tiggere og andre grupper i sin organisasjon. Det forblir uklart, og Peachums makt til å presse TigerBrown blir ikke begrunnet. Så hva vil Malvius og Det norske Teatret si oss med forestillingen ? Hvem er skurkene ?

En melding var klar: Når Paul Ottar Haga tar imot applausen, iført lusekofte, ja da har teatret plassert Mackie Kniven i den norske virkeligheten også.

Storslått oppsetning

Men innvendingene, til tross, Det Norske Teatrets "Tolvskillingsoperaen" gir en storslått opplevelse. Et disharmonisk velspilt orkester under Svenn Erik Kristoffersen gir sangerne og spillet en god klangbakgrunn. Ellen Cairns har skapt rom og bredde i fengselet som fort gjøres om til garasje eller Peachums bedrift.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters