Mens opplevelsen av å kjøpe en plate for bare et tiår siden kunne anta religiøse dimensjoner, har kjøp av musikk i den digitale tidsalder mistet følelsen av eksklusivitet.
- Jeg husker da jeg gikk på skattejakt i platebutikken og så sparte opp penger til en ny skive og spilte den til den gikk i stykker, forteller journalist i D2, Dagens Næringslivs trendmagasin, Øyvind Holen. – Før i tiden var musikk et knapphetsgode.
Vinylens verdi
- Interessen for musikk er like stor i dag, om ikke større. Men eksklusivitetsfølelsen ved plater forsvunnet, sier musikkjournalist i Dagbladet, Sigrid Hvidsten. - Ungdommene som kjøper musikk nå gir ”søtten” i selve det fysiske objektet. I dag handler det mer om å dele musikken – høre låter på hverandres datamaskiner og kopiere låter av hverandre og snakke om musikk.
Musikk som reklame for bandet
CD-platen ligger på dødsleiet. Hva skjer da med verdien av musikk?
Når cd-platen mister sin verdi, må artister og bransjen finne andre muligheter å tjene penger på. Rockonomics-professor Alan Krueger ved Princeton-universitetet i USA, er professor i økonomi - og rock. Han mener at konserter ikke lenger fungerer som en rekrutteringsarena for potensielle platekjøpere, som de gjorde før. I dag er det heller mp3-filen som rekrutterer publikum til konsertsalen.
- I ett land som Kina, som ligger litt i forkant, var 70-80 prosent av platesalget piratkopier allerede på 90-tallet, sier Holen. Der har platesalget gått over til å fungere som reklame for bandet. Det er om å gjøre å spre musikken sin til flest mulig og bli populære. Deretter tjener artisten penger på konserter, events, tv-opptredener, reklame, og så videre. Artistene i dag må utvise stor oppfinnsomhet for å få inntekter fra musikken sin, konkluderer Holen.
Kunstverkets aura
Hva skjer med originalkunst når det kopieres? Blir Munchs ”Skrik” mer eller mindre verdt når motivet er reprodusert på 100 000-vis av t-skjorter og kaffekrus, som refleks og oppblåsbare Skrik-dukker?
I essayet ”Kunstverket i reproduksjonsalderen” fra 1936, spår den tyske tenkeren at reproduksjonsalderen vil minske kraften til originalkunstverkets undertrykkende aura. ( ) Likevel ser vi tusenvis av turister stå timevis i kø for å ta del i Mona Lisas aura:
'Skrik', t-skjorte under USA valgkampen i 2004.
Foto: Stephen Jaffe/AFP/Getty- Dess mer berømt et verk et blir gjennom reproduksjonen, dess større blir kulten rundt originalen, istemmer Hilde Rognerud, leder for galleriet Kunstnerforbundet. – Et originalverk har egenskaper man ikke finner i kopien, som stofflighet, tekstur og åndens kraft.
Men om man hengte opp en god imitasjon av Mona Lisa i Louvre og utga det for å være originalen, ville folk likevel ”kjenne” auraen, mener direktør ved Preus fotomuseum, Jonas Ekeberg:
- Auraen kommer fra verket, men sannelig fra oss betrakterne også.
Kunst uten original
Når det gjelder reproduserbare bilder som grafikk og fotografi, kan man trykke opp og selge så mange eksemplarer man vil. Alle disse kopiene vil være like ”originale”. Likevel velger kunstnerne oftest å trykke opp svært få antall. Det finnes kunstneriske grunner til at det lages så små opplag av grafiske trykk, sier Hilde Rognerud:
- Grafikk er en reproduksjonsteknikk som oppsto i middelalderen. Da fungerte den som illustrasjoner i bøker. Men da fotografiet kom på slutten av 1800-tallet, overtok det som reproduksjonsmiddel. Da ble grafikken en selvstendig kunstnerisk uttrykksform, og man utarbeidet etiske regler for opplag og hvordan man behandlet trykkeplatene, så ikke kunstneren eller familien skal bli fristet til å trykke opp flere blad på noe tidspunkt..
Det er også økonomiske grunner til å begrense antallet kopier:
- For å skape et marked, lager fotokunstneren et redusert opplag av bildene sine, sier Ekeberg. - Det vanlige i dag er fem. Skal vi kritisere kunstnerne for dette? Det er ikke noe galt i å ville skape et marked for kunsten sin.
Man ser også at kopier kan ha egenskaper tilnærmet originalkunstverk, mener Ekeberg:
- Også en kopi er et objekt. For eksempel inneholder et fotografi fra 30-tallet mer sølv enn i dag, det er trykket på tykkere papir og det har spor etter bruk – alt dette som Benjamin trodde man skulle slippe med det reproduserte kunstverket. Dermed blir reproduksjoner også en form for original.
- ”I feal fear”.
Her kan du høre hva et knippe turister synes om å oppleve originalen av Munchs ”Skrik” på Nasjonalgalleriet:
