At utakk skal være verdens lønn, er selvsagt delvis en tungfordrevet sannhet. Men; det er også alle selvrettferdige, bedreviterske velgjøreres fremste devise i møte med menneskenes ubegripelige ønsker om selv å få leve sine liv – fri for de velmenendes manipulasjon og styringsforsøk.
Virkelighet og menneskelighet
Hvor sant dette er, vil ingen glemme som leser Per Knutsens glimrende roman "Utakk" – en helt uvanlig godt observert og fortalt reise inn i en gammel manns forskrudde versjon av virkelighet og menneskelighet. Han heter Ulrik Bratt Jensen, er 80 år, og har i behold en betydelig intellektuell kapasitet.
Han har imidlertid bruk for advokat, mener han. "Utakk" er rett og slett hans 120 sider lange brev til den kvinnen han har valgt ut til å fylle denne rollen.
Ensom, men tapper
Han er høflig, den gamle, forekommende og velformulert, akkurat passe gammelmodig i vendingene til å passe en mann av hans bakgrunn.
Han har bodd lenge i borettslaget sitt, lenger enn de fleste andre, så lenge at det har gått nesten to tiår siden han sist satte bena i Ågot Jeppesens leilighet – Ågot, denne formidable fienden av en kvinne som har bemektiget seg, ikke bare lederskapet i borettslaget, men også de andre beboernes meninger om den ensomme, men tapre ridder i det godes tjeneste; Ulrik Bratt Jensen. De har snudd ryggen til ham, alle som en. Kanskje er de til og med redd ham.
Det forhindrer ikke at Ulrik fatter håp da et ungt lesbisk par, den ene svart og høygravid, flytter inn i naboleiligheten. Han vil gi naboskapet en god start, strener ut og kjøper en lekeand, en tigerand, til den snart ankommende Gregory. Derfra og ut styrer marerittet. For; ikke bare ser de to naboene ut til å fortrekke Ågot, de er tilsynelatende blinde for hennes aldri hvilende ondskap. Ingen andre enn Ulrik ser hvilken dunkelt overhengende fare som truer.
Mesterlig
Per Knutsens mesterlige håndtering av dette materialet består – ikke bare i den uutsagte formuleringen av tema og jeg ville nesten si problem – men enda mer i måten han ved hjelp av en nokså brutal humor beveger leseren på; fra skoggerlatter og tilløp til tvil, til en stadig kaldere følelse av å møte et alvorlig forstyrret menneske fra innsiden.
