Neger, nordmann, fritidsklemme og podcast - diskusjoner om ord og uttrykk nådde høye temperaturer langt utenfor språkmiljøene i året som gikk.
Det begynte i fred og fordragelighet med en undersøkelse som viste at folk fra østkanten og vestkanten i Oslo språklig sett nærmer seg hverandre. For nå dropper man ord som ”bannan” og ”sjåffør” på den ene siden og ord som og ”nu” og ”efter” på den andre. Men utover året skulle uenigheten stige om hvilke ord man bør bruke på hvilken måte - før det endte med nærmest åpen krig på tampen av året.
Med sjærsten på sjino
Før temperaturen steg, fikk vi vite at skarre-r-en stadig brer seg - nå med 2, 5 km i året - og for ungdom er det enda vanligere å få seg ”sjærster” og å gå på ”sjino”.
Diskusjoner om dialekter og målformer satt som vanlig preg. I sommer nektet P4s programsjef Trygve Rønningen å bry seg om at medietilsynet krevde å få høre flere særpregede dialekter på radio.
På starten av høsten protesterte diskrimineringsombudet mot at innvandrere måte lære seg både nynorsk og bokmål for å få jobb i staten.
Negerkonge farvell
Så begynte en lang og vrien diskusjon om ladede ord og politisk korrekthet:
Språkrådet definerte nemlig nordmann som etniske nordmenn og utelukket dermed at det kunne dreie seg om for eksempel en innvandret pakistaner.
Språkrådets Sylfest Lomheim måtte til slutt be om unnskyldning og gi opp hele forsøket på å presisere ordet nordmann
Så tok NRKs barnetime livet av Pippi Langstrømpes negerkonge-pappa, og forlaget Cappelen utsetter det nye opplaget av Thorbjørn Egners "Kaptein Sortebill", fordi den inneholder sangen "Vesle Hoa" - den om han som "var en ekte hottentott".
NRKs språkkonsulent Ruth Vadtvedt Fjeld synes det har vært et spennende språkår, og at folk er blitt mer opptatt av språk, kanskje nettopp på grunn av fanesakene som debatten om nordmann og neger.
- Dette er ting som opptar oss i hverdagslivet fordi vi er nødt til å forholde oss til mennesker med annen bakgrunn. Jeg tror at folk har lært å være mer høflige, og forstår at det å bruke personbetegnelser er en alvorlig ting, og at når man velger personbetegnelse må tenke på et vi skal være høflige.
Ordene vi mister
Konsulenten merker seg ellers at ordene ”hans” og ”hennes” for alvor er på vei ut og byttes ut med ordet ”sin” - som det blir mer av i alle sammenhenger. Man sier ”sin bok” isteden for bare boka i bestemt form.
Hun merker også at pronomenet blir enda mindre kasusmarkerte. Former som ”henne” og ”ham” blir borte til fordel for ”hun” og ”han”, og selvsagt ”de” i stedet for ”dem”.
Preposisjonene blir færre. ”På” og ”for” vinner på beskostning av de andre.
- Vi har også fått et helt nytt ord som vi hører hele tiden: podkast, og det tror jeg var ukjent for mange nordmenn før 2006, men jeg tror de fleste har fått det med seg i løpet av året, sier Vadtvedt Fjeld.
Kulturnytt, NRK P2, 29. desember 2006
