Vil hjelpe Japan med kråkebollane

For å få den jordskjelvramma næringa til å tenkje framover, sende Innovasjon Norge lokale næringslivsleiarar til Noreg i 2012 for sjå korleis nordmenn driv ein veldig lønnsam sjøbutikk i kontrast til japanarane.

– Då besøkte dei blant anna oss i Kaston AS. Eg var på den tida involvert i norske bedrifter med ein fantastisk fin teknologi rundt oppdrett av kråkebollar, fortel Brian Tayashi Takeda som er direktør for Innovasjon og Strategi i selskapet.

Det sunnmørske investeringsselskapet står no i bresjen for gjenoppbygginga av den viktige kråkebolleindustrien i landet som Takeda sjølv er fødd i.

– Med den japanske bakgrunnen min har eg nok fått hoppe over dei kulturelle og språklege barrierane, smiler han.

Les også: Fisket ødelegges av radioaktive utslipp

(Saken fortsetter under bildet)

Manglar teknologien

Slik lager du kråkebolle til middag I Noreg har det blitt forska på fangst og fôring av kråkebollar i fleire tiår, men det finst inga verdikjede her. Det motsette er tilfelle i Japan.

– Sjølv om Japan som land er veldig teknologisk avansert, er dei heller gammaldagse i sjønæringa, meiner Takeda.

Noreg har teknologien på si side, men har like fullt vanskar med å få frakta og selt kråkebollar til Japan.

Gründeren i Takeda såg raskt potensialet i dette paradokset.

– Japan har marknaden og infrastrukturen, men ikkje teknologien. Utgangspunktet er dermed å hjelpe dei til å stå på eigne bein, og samstundes tene på det.

• Les også: Vil lage edel mat av edlere deler

I god gang

I byrjinga av mars signerte Kaston AS ein avtale med japanske fiskarlaget for å sjå om norsk teknologi kan funke japanske farvatn. Det toårige forskingsprosjektet vil truleg begynne i mai og dei første resultata er forventa allereie i august.

Partane i prosjektet er Praktisk Verksted i Alta som lagar oppdrettskassar og Nofima i Tromsø som har lang erfaring i fôring av kråkebollar. Rettane for Kina, Japan og Taiwan er allereie signerte.

– Dette er ei fantastisk moglegheit. Det har blitt gjort forsøk på eksportere kråkebollar til Japan før, men det er ein vanskeleg marknad å kome inn i. No eksporterer vi vår måte å feite opp kråkebollar på, kommenterer Nofima-forskar Philip James til NRK.

– Ein umetteleg marknad

På sikt ønskjer Takeda å kunne endre heile mønsteret for fiskebolleindustrien. Over 90 prosent av marknaden er i aust-Asia. Om nordmennene klarer å bevise for produsentane at det går an å fore og feite dei opp og selje dei når marknadsprisen er best, vil det kunne bli ei heilt anna verd, trur han.

– Per i dag er marknaden drive av det som vert tilbode, men ved auka produksjon vil det vere etterspurnaden som er leiande. Og etterspørselen etter kråkebollar er enorm!

• Les også: Slik lager du kråkebolle til middag

– Vi kan vere eksportørar, ikkje berre av produkt, men av kunnskap. No er det Japan det gjeld, men seinare kan det gjelde også kråkebolleindustrien i Chile, austkysten av Canada, USA og andre marknader. Eg ser mange moglegheiter her, seier Takeda entusiastisk og legg til at det også har ein reell miljøgevinst.

– Kråkebollar er ei plage for havbotnen. Dei er heller ikkje i fare for å bli utrydda. Ved å fange ville kråkebollar og feite dei opp, vernar vi sjøen samstundes som vi får ein økonomisk gevinst av det.

• Les også: Sushi skal redde tareskogen

Lisensinntekter

Ein umetteleg marknad kan også gje uante moglegheiter for norske interesser.

– Kunnskapen og rettane tilhøyrar Noreg. Om dette fungerer og folk vil ha det, vil produksjonen skje lokalt, men delar av inntektene går til Noreg i form av lisenspengar, seier Takeda.

Ikkje nok med det. Kaston-direktøren trur dessutan at eit oppsving i produksjonen i Japan vil kunne føre til det same i Noreg i framtida.

– Dersom Japan ser på det som positivt med kråkebolleoppdrett, er det også berre eit spørsmål om tid før det blir lønnsamt med å fange ville kråkebollar langs norskekysten og sende dei til Japan, avsluttar han.