Hopp til innhold

Sushi skal redde tareskogen

Forskere vil redde tareskogen ved å høste kråkebollene og selge rognene til japanske sushirestauranter.

Tareskog i Porsanger

Tareskog i Porsanger.

Foto: NIVA

Resultater fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) viser at et område på størrelse med Vestfold fylke er nedbeitete av til sammen 80 milliarder kråkeboller, skriver forskning.no.

NIVA har utført flere forsøk på å fjerne kråkebollene langs Midt- og Nord-Norge. Kunstige rev og strø brent kalk i sjøen har ikke bedret forholdene til tareskogen.

Men den grønne kråkebollen utgjør ikke bare en trussel man vil bli kvitt. Den er også en mulig ressurs.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Kråkeboller

Den totale fangsten av kråkeboller på verdensbasis har gått tilbake de siste årene på grunn av overbeskatnng.

Foto: Hartvig Christie, NIVA

Fra problem til delikatesse

Den er blant de kråkebolleartene som har velsmakende rogn og som derfor er ettertraktete som mat i flere land, særlig Japan.

Den totale fangsten av kråkeboller på verdensbasis har gått tilbake de siste årene på grunn av overbeskatning.

Et antatt stort ressursgrunnlag ved norskekysten, og stor etterspørsel i markedet, skaper et godt grunnlag for å utvikle kråkebollenæring i Norge.

Flere aktørere har prøvd seg de siste årene, men ikke lyktes på grunn av problemer med leveranse til markedet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

sushi

(illustrasjon) Den er blant de kråkebolleartene som har velsmakende rogn og som derfor er ettertraktete som mat i flere land, særlig Japan.

Foto: YOSHIKAZU TSUNO / AFP

Fra grønt til gull

I en ny rapport foreslår NIVA en høstestrategi for kommersiell utnyttelse av kråkeboller som går ut på å høste i grensesonen ut mot tareskog der kråkebollene forventes å ha best kondisjon.

– Ved å høste effektivt og redusere kråkebolletettheten tilstrekkelig i denne grensesonen vil man få rask gjenvekst av tareskog, og man kan høste videre innover hvert år på kråkeboller som har hatt gode næringsforhold. Samtidig få tareskogen til å gradvis reetablere seg, sier Hege Gundersen til forskning.no.

Det finnes anslagsvis ni milliarder kråkeboller innenfor NIVA's anbefalte høstingsområder i Norges tre nordligste fylker.

– Dersom gjennomsnittlig gonadevekt er fem gram for hver kråkebolle, og kiloprisen for ren gonade er 800 kroner, kan vi anslå en total verdi på 36 milliarder kroner.

Den grønne trusselen

Siden 1970-tallet har storetareskogene utenfor Midt- og Nord-Norge være nedbeitet av den grønne kråkebollen som har lagt store områder øde.

Nedbeitingsområdet var størst på 1980-tallet som da strakk seg fra Finmark og ned til sørsiden av Frøya i Sør-Trøndelag.

Kråkeboller

Det finnes anslagsvis ni milliarder kråkeboller innenfor NIVA's anbefalte høstingsområder i Norges tre nordligste fylker.

Foto: Scanpix