En dag i hjemmetjenesten

Hopp til innhold

Klokken er 08.00. En ny dag er i gang og sjukepleier Ann-Christin Mork begynner dagen med å få overlevering om hva som har skjedd i løpet av natten av dem som har hatt nattevakt.

En halvtime etterpå, klokken 08.30, kommer hun nedover korridoren på Kleive omsorgssenter i Molde kommune.

– Vi må nesten dra. Vi har det travelt. En i personalet er sjuk slik at vi må omfordele en del arbeidsoppgaver, sier hun.

På vei ut til bilen sjekker hun telefonen. Der har hun oversikt over hvor de andre pleierne er, og hvem som er i gang med å få hjelp.

Den første vi skal til bor i omsorgsboligen som er nærmeste nabo. Derfor er hun allerede i gang med stell et par minutter etter at vi går ut døra. Hun gir medisiner, og brukeren er oppe av senga og i rullestolen i løpet av en halvtime.

– Jeg har hentet inn avisa, så nå kan du kose deg med den, sier hun før hun må videre.

Ett dobesøk kan velte hele tidsskjemaet

I bilen er hun lettet over at tidsskjemaet fortsatt holder.

– Han måtte ikke på do, og det er jeg nesten glad for. Han trenger heis, og så må vi vente, og plutselig er det gått tjue minutter. I helgene, når vi kun er fire stykker på jobb, da har hele ruta sklidd ut allerede.

Men nå er det ukedag. Da skal de i teorien ha litt mer tid. Men det er mange å rekke over, og det er mange mil å kjøre.

09.00 drar vi videre til neste. Hun skal ha fullt stell og være ute av senga før hun blir hentet. Hun har hatt slag og burde hatt mer tid til trening.

– Har dere tid til å prioritere at brukerne får gjør så mye de skal selv i for eksempel morgenstell?

– Nei, vi burde brukt alle formiddager på å trene og gjøre øvelser med dem som har behov for det. Men det blir ikke prioritert. Det er en ønskedrøm og noe man lærer på skolen.

– Hva tenker du om det?

– Alle burde jo fått mulighet til å gjøre det, sier hun. Men paradokset er at noen ganger når de har tid så er det ikke alle som ønsker å presse seg selv.

Les også: Privat firma luftar eldre for 400 kroner timen
Les også: Sp meiner Frp har svikta dei eldre

Tenker på dem som ikke har stått opp

Klokken 09.40 må vi forte oss til nummer tre. For nå jobber tiden mot oss.

– Hun vi skal til nå skal ha medisin. Og hun blir hentet av bussen til dagsenteret som egentlig skal være her halv ti. Så nå vi nesten bare se om hun er her.

Hun står i døra når vi kommer. Og er veldig glad for å se oss.

– Jeg trodde ikke dere kom, sier hun.

Men sjukepleieren rakk det.

I bilen sjekker hun lista over hvem som har stått opp.

– Det er fortsatt noen som ikke er oppe. Da må vi forte oss litt.

09.59 må vi først innom John Holdhus.

Der diskuteres bærsesongen før det blir litt fotballprat. Innimellom før han en øyedråpe. Han har fått helvetesild og må ha hjelp til å dryppe.

– Jeg skjelver slik at jeg ikke klarer det selv, sier Holdhus som bare ler når han får spørsmål om hvor gammel han er. Til slutt kommer det frem at han er over nitti.

– Går ikke an å legge helt fra seg jobben

Tilbake i bilen forteller Mork at hun har mange administrative oppgaver på kontoret. I tillegg er hun koordinator for noen av pasientene. Da må hun samarbeide med forskjellige instanser, både ergoterapeut, fysioterapeut og NAV. Da tenker hun ofte på jobb når hun er hjemme også.

– Alt tar tid. Det er mye som skal planlegges for at vi som jobber med de samme brukerne skal få koordinert oss. Det tenker jeg på hjemme. Jeg klarer å legge fra meg en del av det andre, for det er ting jeg ikke kan gjøre noe med.

Men hun klarer likevel ikke legge fra seg alt.

– Av og til har vi jo folk som er døende. Da må vi håndtere det og gjøre det så fint vi klarer det for dem hjemme, og det er klart at du klarer ikke å legge fra deg alt.

Mork ser på klokka.

Den er 10.28 og vi er endelig på vei hjem til den siste som skal få stå opp. Heming Bruset (47) har MS og i dag ble løsningen frokost på senga mens han venter på at de er to stykker ledig til å hjelpe ham.

– Jeg synes aldri det er greit å vente, sier han – for han blir utålmodig.

Drar innom en pasient ekstra

Klokka 11.10 er Mork egentlig ferdig med sin liste for morgenen. Men hun ser på telefonen at det er en bruker som ikke har fått hjelp. Kristen Ødegård (62) fikk slag i fjor. Han trenger all den treningen han kan få dersom han skal nå målet sitt – å klare å forflytte seg selv, og helst komme seg tilbake på jobb i gravmaskina.

Nå skal han opp i stålbrettet som han har fått gjennom Mork rehabiliteringssenter. Han har tre forskjellige fysioterapeuter og trener med dem til sammen tre timer i uka. Men han må også trene på sykkel og stålbrett på egen hånd.

Etter at Ann Kristin og en annen pleier har fått han opp i stålbrettet, skal ha stå der i tjue minutter.

Når han står der forteller han at det har vært tøft å bli så sjuk.

– Før gikk jeg rett ut i bilen og kjørte dit jeg ville, nå må jeg ha hjelp. Det var som om verden raste sammen. Og så ser jeg kompisene mine og alt de klarer. Det er tungt. Men jeg får ta det som det blir, sier han.

– Men jeg skal ut av den rullestolen. Det er det jeg jobber for.

Hjelpemidlene måtte de betale egenandel for å få.

– Det får bare være. Vi var avhengig av å ha egne penger. Men disse pengene er godt anvendt. Og rehabiliteringssenteret hjalp oss slik at vi heldigvis fikk disse.

Sliter på kveld og i helgene

Molde kommune havner midt på treet på Kommunal Rapport sitt kommunebarometer for 2014. De er rangert som kommune nummer 237.

Enhetsleder ved Kleive omsorgssenter, Tanja Thalén, sier at det ikke er på ukedagene de sliter mest i kommunen. Utfordringene kommer på kvelden og i helga når de har redusert bemanning. Om kvelden har de to personer på jobb og de kan måtte ta opp til 28 oppdrag på ei vakt.

– Vi har ikke noe tak i hjemmetjenesten. Der må vi gi hjelp til dem som trenger det.

Når det er travelt får de kun tid til det mest nødvendige.

– I perioder så sier de ansatte at de har dårlig samvittighet. De ser at de burde ha satt seg ned og tatt seg bedre tid, men de vet at nestemann på lista venter, sier Thalèn.

Hele distriktet er blitt bedt om å spare penger, og alle prøver å ta sin del av dugnaden.

– Men kunne dere ikke bare fått mer penger?

– Det er politikerne som må bestemme hvilke rammer vi skal ha, sier hun.

– Men jeg er stolt av å være leder her, for jeg føler virkelig at de ansatte forstår og at vi har en felles dugnad for å hjelpe til.

Ordfører i Molde, Torgeir Dahl, sier at kommunen bruker 60 millioner mer på eldreomsorg enn de skulle ha gjort i forhold til alderssammensetningen i kommunen.

Men innrømmer at de har hatt et altfor endimensjonalt syn på eldreomsorgen, og at de nå jobber for at flere skal få et bra tilbud hjemme.

– Vi har fokusert for mye på sykehjemsdekning, sier han.