Brennpunkt: Fortell og forsvinn
Foto: Renate Rognan/Kjersti Lofthaug / NRK

Sexslaven Norge vil kaste ut

Hun ble tvunget til å selge sex siden hun var et barn. Da hun endelig greide å rømme fra bakmannen, ba hun om å få beskyttelse fra ham i Norge. Politiet mener hun snakker sant. Likevel vil utlendingsmyndighetene ha henne ut av landet.

Yasmin har levd som sexslave halve livet og har vært tvangsprostituert i store deler av Europa og Midtøsten.

Yasmin er ikke hennes virkelige navn. Vi har anonymisert henne fordi det kan være farlig for henne å stå fram åpent. I dag lever Yasmin på hemmelig adresse et sted i Norge.

Dette kunne vært en historie med lykkelig slutt. Yasmin klarte å flykte fra han som har misbrukt henne fra hun var et barn. Hun fant trygghet og frihet i Norge. Men Utlendingsnemnda insisterer på at hun skal sendes ut.

Også når Oslo tingrett slår fast at det er galt å sende henne ut, anker UNE, mens Yasmin blir sykere, reddere og føler hun at utsettes for nok et overgrep.

Solgt som sexslave

Hun er opprinnelig fra Somalia, men vokste opp i en flyktningleir i nabolandet Yemen sammen med moren sin. Da hun var rundt 10, døde moren, og ikke lenge etter ble hun oppsøkt av en mann som hevdet han var en slektning.

Han sa han skulle ta Yasmin med til skolen. I stedet tok mannen med Yasmin hjem til seg, og låste henne inne på et rom. Der begynte han å misbruke henne.

– Jeg var helt lammet av frykt. Jeg visste ikke hva det innebar at en mann legger seg oppå en kvinne. Han tvang seg på meg, og jeg ble skadet. Han begynte å gjøre det hver kveld, forteller Yasmin til NRK Brennpunkt.

I Brennpunkt-dokumentaren «Fortell og forsvinn» forteller Yasmin hvordan hun havnet som sexslave i Norge. Illustrasjon: Renate Rognan/Kjersti Lofthaug/NRK

Yasmin forteller hvordan hun ble et offer for menneskehandel. Illustrasjon: Renate Rognan/Kjersti Lofthaug/NRK.

Mishandlet hvis hun gjorde motstand
Da Yasmin kom i puberteten, begynte mannen å selge henne til andre menn. Han tok henne med til Dubai, der han solgte henne på nattklubber eller hjemme.

Dersom Yasmin prøvde å gjøre motstand, ble hun slått, sparket, pisket eller brent med sigaretter. Kroppen hennes er full av merker etter år med mishandling.

– Han gjorde alt mot meg. Jeg sa til ham: «Jeg er ei lita jente, hvorfor gjør du sånn mot meg? Hvorfor ødelegger du livet mitt?»

Reiste fra land til land
I omlag 15 år reiste bakmannen rundt med Yasmin og tjente penger på å selge kroppen hennes. Han tvangsprostituerte henne i Dubai, Hviterussland, Ukraina, Russland, Tyskland, Romania og Ungarn, før de kom til Norge.

– Han solgte meg til menn som var overvektige, tynne, ekle, illeluktende, alle slags menn. De pleide å legge seg oppå meg, og jeg taklet ikke mer.

Yasmin prøvde å rømme flere ganger. Bakmannen fant henne hver eneste gang og låste henne inne på nytt. Yasmin fikk bare slippe ut av rommene hun var innelåst på når hun skulle betjene kunder. Når hun skulle på toalettet, sto bakmannen utenfor og ventet til hun var ferdig, for å passe på at hun ikke stakk av.

Fødte barn i fangenskap

Yasmin har født to barn i fangenskap. Hun vet ikke hva som har skjedd med dem.

Yasmin har født to barn i fangenskap. Hun vet ikke hva som har skjedd med dem.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Yasmin ble gravid første gang da hun knapt var noe mer enn et barn selv. Bakmannen mishandlet henne så grovt at hun aborterte. Ikke lenge etter ble hun gravid igjen. Denne gangen lyktes det ikke bakmannen å banke barnet ut av henne. Hun fødte barnet sitt alene, innelåst på et rom.

– Han kom inn da fødselen var i gang og så at hodet var ute. Han gikk og hentet en dame, og damen hjalp meg med å få ut barnet. Mens jeg lå og så på barnet med mine egne øyne, ga han barnet mitt til damen. Damen tok med seg barnet mitt og forsvant ut døra.

Redd for at datteren ble solgt
Dette er eneste gang Yasmin har sett datteren hun fødte. Senere fødte hun en sønn, som bakmannen også tok fra henne. Hun har aldri fått vite hva bakmannen gjorde med dem og vet ikke om de er døde eller levende.

Bakmannen truet Yasmin med at hvis hun ikke gjorde som han sa, skulle han utsette datteren hennes for det samme.

– Min største frykt er at dattera mi gjennomgår det samme som jeg har gjennomgått. At hun vil vokse opp på samme måte som jeg har vokst opp.

Rømte fra bakmannen

Høsten 2009 satt Yasmin sammen med bakmannen på en buss på vei inn til Norge. Da hadde hun vært sexslave i 15 år. Da de kom fram til Oslo, ble hun ble innestengt i et rom i et hus et sted i Oslo.

Oslo sentrum

Yasmin klarte å rømme da en mann gikk fra henne i bilen, mens han gikk inn i en butikk.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Gjennom døren kunne hun høre at det også befant seg andre afrikanske kvinner i huset. Da det ble kveld, hentet bakmannen henne ut og sa hun skulle bli med en høy og kraftig mann. De satt seg i en bil og kjørte.

– Livet mitt sa: gå ut!
Da de hadde kjørt en stund, stoppet mannen bilen foran en butikk og sa han skulle inn og kjøpe seg noe. Yasmin satt alene igjen i bilen.

– Han sa til meg: «Bli sittende i bilen! Ikke beveg deg!». Han ble borte en stund. Jeg spurte meg selv: «Skal jeg gå ut av bilen?» Jeg sa til meg selv: «Jeg må rømme!» Livet mitt sa: «Gå ut av bilen!»

Hun tok av seg de høyhælte skoene og åpnet bildøra. Så tok hun skrittet ut av bilen, og inn i en fremmed by.

– Jeg visste ikke hvor jeg løp fra eller hvor jeg skulle. Jeg bare løp og løp og løp.

Yasmin gjemte seg i et mørkt portrom. Etter en stund så hun en somalisk mann gå forbi. Hun ropte til ham på det eneste språket hun kunne og ba ham om hjelp. Mannen tok henne med hjem til familien sin og hjalp henne videre til politiet.

Fikk hjelp i Norge

Etter å ha blitt identifisert som et offer for menneskehandel, fikk Yasmin bo på et krisesenter. Der opplevde hun for første gang å få hjelp og trygghet.

Lederen for krisesenteret, Wenche Hovland, forteller at det var et spesielt møte da hun tok imot Yasmin for første gang for fem år siden:

Wenche Hovland

Wenche Hovland tok imot Yasmin på krisesenteret.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

– Det var en sterk opplevelse, for hun var fryktelig redd. Hun stolte ikke på noen. Og vi så at dette var et fryktelig traumatisert menneske. Hun kunne ingenting da hun kom hit og personalet her har lært henne alt fra matlagning til hekling og sying. Bare en sånn enkel opplevelse som det å få penger og gå ut og kjøpe seg noe, det hadde hun aldri gjort før, sier Hovland til NRK Brennpunkt.

Gradvis åpnet Yasmin seg opp og ble tryggere.

– Jeg var en fugl i et bur, men nå hadde jeg kommet meg ut av buret. Verden var helt ny for meg. Jeg lærte alt for første gang. De lærte meg hvordan jeg skulle bygge opp livet mitt.

Politiet henlegger saken

Norge har forpliktet seg internasjonalt til å bekjempe menneskehandel. Derfor vil myndighetene at kvinner som Yasmin skal tre ut av prostitusjonsmiljøene og gi politiet opplysninger som kan føre til pågripelse av bakmennene.

Politikerne har lovet at ofre for menneskehandel som tør å vitne mot bakmennene sine, skal få opphold i Norge.

Trodde på historien
Yasmin anmeldte bakmannen sin til politiet i 2009. Politiet trodde på henne, men henla likevel saken. Yasmin hadde nemlig ikke nok opplysninger å gi dem. Hun kjente bare bakmannens fornavn, og da politiet etterlyste informasjon om betalingskanaler og adresser de hadde oppholdt seg på, kunne hun ikke svare.

Yasmin har lært å sy klær på krisesenteret

Da Yasmin kom til krisesenteret kunne hun ingenting. De lærte henne å hanlde, lage mat, å sy klær og mye annet.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Som analfabet hadde hun ikke kunnet lese gateskilt, og siden hun kun snakket somali, forsto hun ikke hva folk rundt henne sa. Dessuten var hun nesten alltid innelåst og isolert, og fikk bare slippe ut når bakmannen tok henne med ut for å betjene kunder.

Bare én av ti saker fører frem
Yasmins sak er helt typisk. Politiet henlegger nesten samtlige anmeldelser for menneskehandel, ofte fordi ofrene gir for få og for lite konkrete opplysninger om bakmennene.

Bakmennene opererer som regel under falske navn, og ofrene er ofte analfabeter som aldri har gått på skole og vet lite om hvor de befinner seg.

– De blir på en måte selv ansvarlige for å fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon på bakmannsapparatet. Det synes jeg blir å sette ting veldig på hodet, at den enkelte som offer også blir ansvarlig for å oppklare kriminaliteten som er skjedd mot dem, sier Olav Lægdene, som leder «Nadheim», Kirkens Bymisjons senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring.

Mister retten til opphold
Problemet for kvinnene er at når politiet henlegger sakene, mister de retten til opphold i Norge. For det er først når de har vitnet i en rettssak mot bakmenn at de har rett til beskyttelse her i landet.

Og de aller fleste sakene blir henlagt lenge før de når retten. Selv om de ønsker, får de aldri sjansen til å vitne mot bakmennene. Resultatet for kvinnene er som regel avslag på opphold i Norge, selv om de har gjort som myndighetene ønsket og anmeldt bakmennene til politiet.

– Det er ganske tragisk, sier Wenche Hovland.

– Det er en opplevelse av at de blir dolka i ryggen. Her først lover man dem hjelp og beskyttelse, og så skal man sende dem ut av landet etterpå. Når man virkelig har skapt problemer for dem, påpeker hun.

Yasmin er sterkt skadet etter 15 år som sexslave. Traumene gjør at hun besvimer når tanker, lyder eller lukter minner henne om årene som tvangsprostituert.

Yasmin er sterkt skadet etter 15 år som sexslave. Traumene gjør at hun besvimer når tanker, lyder eller lukter minner henne om årene som tvangsprostituert.

Skal kastes ut av Norge

Yasmin fikk avslag på oppholdstillatelse i Norge. Siden anmeldelsen hennes ikke har ført til en tiltale mot bakmannen, har hun ikke lenger krav på beskyttelse her i landet.

– Hvis de sender meg ut, kommer jeg til å dø. Jeg er redd for å bli sendt tilbake til det livet jeg hadde før. Jeg vil leve i trygghet. Jeg vil leve.

Sterkt skadet etter årene som sexslave

Yasmin ble brukt som sexslave i 15 år

– Jeg var en fugl i et bur, men her kom jeg ut av buret. Verden var helt ny for meg. Jeg lærte alt for første gang.

Foto: Inger Marie Norstrøm / NRK

Yasmin er sterkt skadet etter årene som sexslave, og svært hjelpetrengende. Av lege og nevropsykolog er hun diagnostisert med alvorlig og kronisk posttraumatisk stressyndrom, depresjon, angst og med en påført eller medfødt hjerneskade som gjør at hun er lettere psykisk utviklingshemmet og ikke har evnen til å klare seg selvstendig.

Yasmin har flere selvmordsforsøk bak seg. Da hun fikk avslaget på opphold i Norge, forsøkte hun å ta sitt eget liv ved å ta en overdose tabletter, men ble funnet i tide av personalet på krisesenteret hun da bodde på.

Kjenner ingen andre enn bakmannen
– Vi tror at hun ikke har noen sjanse dersom hun blir sendt ut av landet. Hun har ingen steder å dra, hun har ingen slektninger, hun kjenner ingen, hun har ikke hatt noen andre relasjoner i livet før hun kom til Norge enn til sin bakmann, sier Wenche Hovland, som er leder på krisesenteret der Yasmin har bodd.

Yasmin er sterkt plaget av traumeanfall som gjør at hun besvimer ofte. Helsepersonell har ikke funnet noen annen forklaring på anfallene enn at de er psykogene. Hun kan besvime hvor som helst og når som helst, og det kan skje så ofte som flere ganger om dagen.

Besvimer midt under intervjuet
Minner og tanker om overgrepene hun har vært utsatt for er nok til å utløse anfallene, og de kan også bli utløst av lukter eller lyder som minner henne om det hun har vært igjennom, som for eksempel lyden av barn.

– Det blir så smertefullt å tenke på at bevisstheten kobler ut, forklarer Wenche Hovland.

Yasmin besvimer også når Brennpunkt er tilstede. Under intervjuet med oss faller hun plutselig om og blir liggende på gulvet. Det er ikke mulig å vekke henne, og hun forblir bevisstløs en halvtimes tid. Pulsen går merkbart ned og når hun omsider våkner, er hun sterkt medtatt og må ta en beroligende tablett for å komme til hektene.

UNE: – en prinsippsak

Yasmin er en såkalt «dubliner». Et av landene hun ble tvunget til å prostituere seg i, var Ungarn. Etter at bakmannen kjørte på henne med en bil, havnet hun på sykehus.

Fra sykehuset ble hun sendt til et flyktningmottak, og der avga hun et fingeravtrykk. Først i ettertid har hun forstått at hun med dette fingeravtrykket hadde søkt asyl i landet. Hun fikk innvilget asyl i Ungarn i 2009.

Da var hun allerede sendt videre av bakmannen. Men i henhold til Dublin-avtalen, som sier at asylsøknaden skal behandles i det første landet asylsøkeren ble registrert i, skal Yasmin sendes tilbake dit.

Dom i Oslo tingrett slår fast at UNEs vedtak er ugyldig

Dommen fra Oslo tingrett slår fast at Yasmins situasjon er ekstraordinær, og at UNEs vedtak om å sende henne ut er ugyldig.

Fikk medhold i tingretten
Wenche Hovland tok saken til retten på vegne av Yasmin og gikk til sivilt søksmål mot staten. Nok en gang ble Yasmin trodd. Oslo tingrett ga Yasmin medhold i at asylsaken hennes skulle behandles i Norge. Men gleden ble kortvarig.

Et par måneder etter kom en ny beskjed. Utlendingsnemnda anket avgjørelsen. De mener dette er en prinsippsak.

– Det som er prinsipielt i denne saken det er spørsmålet om en person som allerede har fått asyl i Europa skal kunne velge seg et annet land og komme dit å be om å få asyl der også. Og det er noe som gjelder veldig mange som har asyl i andre land men som heller i vil komme til Norge, av familiære grunner, eller av andre grunner, sier Johan Berg, nemndleder i Utlendingsnemnda til NRK Brennpunkt.

– Har ikke gått inn i saken
Utlendingsnemnda forteller at de ikke har gått inn og sett på hennes sak, men kun ser på det prinsipielle i saken.

– Vi har kun vurdert det formelle, om det er adgang til å behandle hennes sak om den skal behandles. Så vi har faktisk ikke sett på enkelthetene i hennes sak. Selv om vi selvsagt har sett at det er anførsler om helse, men det har vi ikke vurdert, sier Berg.

Det kan gjøres unntak fra Dublin-avtalen, hvis det er særlig sterke hensyn, som for eksempel helse eller fare for forfølgelse. Utlendingsnemnda mener Yasmin ikke oppfyller noen av disse kravene.

Oslo tingrett ga Yasmin medhold i at asylsaken hennes skulle behandles i Norge. Men Utlendingsnemnda anket avgjørelsen. De mener dette er en prinsippsak, forteller Johan Berg i Utlendingsnemnda.

Johan Berg, nemndleder i Utlendingsnemnda, forteller hvorfor de vil kaste ut Yasmin.

Vil bli overlatt til seg selv i Ungarn

Utlendingsnemnda mener at Yasmin vil få tilstrekkelig oppfølging og hjelp i Ungarn.

– Vi mener, selv om jeg nå går inn i enkeltsaken som jeg ikke ønsker, at hun kan få tilstrekkelig oppfølging i Ungarn og derfor har vi ment at hun ikke når opp til terskelen for å få sin sak behandlet her, sier Johan Berg.

– Fra hvem har dere den informasjonen?
– Den har vi fra våre kilder. Som er blant annet ambassade og andre.

Ungarske myndigheter skriver at de ikke har ressurser til å ta imot Yasmin

Ungarske myndigheter skriver til NRK at de ikke har ressurser til å ta imot Yasmin.

Ungarn: Hun vil ikke få hjelp
Johan Berg i Utlendingsnemnda vil ikke oppgi nærmere hvilke kilder de har i Ungarn. Når Brennpunkt kontakter ungarske immigrasjonsmyndigheter får vi et helt annet svar. To instanser slår fast at hun ikke vil få noe hjelp overhodet.

Etter å ha mottatt informasjon fra oss om Yasmins sak og tilstand, skriver det ungarske innvandring- og nasjonalitetskontoret, som tilsvarer UDI, til NRK i et brev:

«Jeg informerer herved om at det ungarske asylinstituttet ikke kan tilby noen ekstra hjelp eller støtte til den anerkjente flykningen du nevner i ditt brev.»

– Mangler tilbud
De henviser videre til et hjelpeprogram som ligger under det ungarske justisdepartementet, som etter å ha fått samme informasjon skriver:

«Jeg er redd for at vårt system på ingen måte er forberedt til å hjelpe en som bare snakker somali, og har den medisinske tilstanden du nevner. Uten å kunne kommunisere med de ansatte på krisesenteret, og gitt det faktum at hun ikke har noen kontakter i Ungarn, vil hennes sosiale reintegrasjon blir vanskelig, om ikke umulig.»

Ny rettssak i juni

Yasmin tror ikke hun overlever dersom hun sendes ut av Norge

Tilstanden til Yasmin har blitt dårligere etter at UNE anket saken hennes.

Foto: Mari Allgot Lie / NRK

Yasmins sak skal opp i lagmannsretten i juni. Ventetiden er en stor påkjenning for henne, og siden hun fikk beskjeden om at Utlendingsnemnda anket, har hun blitt gradvis dårligere.

Wenche Hovland forteller at Yasmin har hatt flere episoder med alvorlig dissosiasjon siden anken kom, og at hun besvimer oftere enn før.

– Av og til får vi ikke kontakt med henne. Hun har beskrevet stemmer og at hun ser ting. Jeg er redd for at hun rett og slett vil ta livet sitt og gjøre slutt på det hele. Eller at hun blir så syk at hun ikke vil være i stand til å gjennomføre noen rettssak. Hun er veldig dårlig og vi er veldig bekymret for henne, sier hun.

Selv sier Yasmin:

– Hvorfor plager de meg? Hvem har jeg drept? Hva har jeg gjort i så mange år? Jeg har ikke gjort noen noe. Den behandlingen de gir meg nå er verre enn det livet jeg måtte leve før.