– Jeg kjente igjen sekken hennes og fikk klump i magen

– Hun viste korsets tegn flere ganger i løpet av reisen.

Det sier vitnet som kontaktet politiet etter å ha sett saken NRK nylig publiserte om den unge jenta som forsvant i sommer.

Vitnet satt ved siden av den unge jenta på flyet til Norge.

– Jeg kjente igjen den rosa sekken og fikk klump i magen, sier vitnet til NRK.

Jenta søkte asyl i Norge da hun ankom Gardermoen i juli og ble sendt til et mottak for barn og unge like utenfor Oslo.

Men neste morgen var hun borte.

Det gikk fem dager før politiet opprettet sak og etterlyste jenta.

Dette til tross for at retningslinjene sier at en savnet person skal registreres med en gang.

Politiet ringte asylmottaket. Så ble saken avsluttet.

Igjen på rommet hennes lå det et par rosa sko, et mobildeksel, en liten skinnveske og en rosa ryggsekk med et bredt smilefjes på.

Det var bildet av disse tingene som fikk vitnet til å reagere.

– Jeg husker henne godt. Hun fremsto stille og svært redd under hele turen.

På flyet ble den unge jenta instruert til plassen sin av en annen kvinne, forklarer vitnet.

Da det oppsto forvirring rundt hvilket sete som tilhørte jenta, ble kvinnen svært opprørt.

Jenta snakket ikke engelsk selv, og visste heller ikke hvordan hun skulle ta på seg flybeltet.

Anmeldt for menneskehandel

– Jeg er oppriktig bekymret for denne jenta, og tror ikke hun har det bra, sier bistandsadvokat Kristine Aarre Hånes.

Da vitnet kontaktet henne, valgte hun å anmelde kvinnen som fulgte jenta på flyet for menneskehandel.

Kvinnen, som ifølge vitnet var afrikansk, var vestlig kledd, snakket flytende engelsk og det var tydelig at hun instruerte den unge jenta.

– Disse observasjonene fikk meg umiddelbart til å tenke at dette var en medhjelper, eller en person i bakmannsapparatet som har til hensikt å utnytte jenta.

Først nå, to uker etter advokaten sendte anmeldelsen, er politiet i gang med sine undersøkelser.

Hånes er redd det er for sent.

Advokaten mener etterforskningen skulle vært satt i gang i juli, da jenta forsvant. Da hevdet politiet at det ikke var noen grunn til å tro at jenta var utsatt for noe kriminelt.

– Det er kritikkverdig at politiet konkluderte på et så tynt grunnlag.

«Uheldig»

NRK har tidligere avdekket at flere hundre asylbarn har forsvunnet de siste årene. Politiet har gjort lite for å finne dem.

Dette skapte stor debatt på Stortinget. Politiet innrømmet rutinesvikt og mangelfullt arbeid, og satt ned en arbeidsgruppe som gjennom våren har jobbet med å endre rutinene når et barn forsvinner.

Likevel forsvant jenta i sommer uten å bli lett etter.

Nå er politiadvokat Benedicte Granrud ved Øst politidistrikt tildelt saken.

– Vi har mottatt anmeldelsen og utarbeidet en etterforskningsplan. Utover det kan jeg ikke si noe mer da det er tidlig i etterforskningene, skriver hun til NRK.

Forskjellsbehandling

Juristforbundet reagerer på at forsvinningene fortsetter.

– Etatene fikk mulighet til å selv rydde opp. Vi har sett at dette åpenbart ikke skjer. Vi forventer at det nå gjennomføres en gransking, sier Sverre Bromander, president i Juristforbundet.

– Barn er barn uansett hvor de kommer fra. Det er veldig viktig for oss at deres rettigheter ivaretas, sier han.

– Jeg tviler på at vi hadde sittet like rolig, og jeg tviler på at politikerne hadde sittet like rolig i stolen, om det ikke hadde stått asyl foran disse barna, sier han.

Juristforbundet mener det pågår en forskjellsbehandling av barna, ikke bare når de forsvinner, men også i hvilken oppfølging de får:

• Det er barnevernet som har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. De får oppfølging og omsorg ved omsorgssentre med mer bemanning og større krav til kompetanse.
• Men de asylbarna som er mellom 15 og 18 år, er det Utlendingsdirektoratet som har omsorgsansvar for. De får tilbud om å bo på asylmottak, der det er færre voksne og mindre oppfølging.

– Denne forskjellsbehandlingen er ikke saklig begrunnet, sier Bromander.

– Det er vanskelig å forsvare at unge asylsøkere over 15 år ikke skal ha samme rettsvern og oppfølging som norske barn i samme aldersgruppe, sier han.

Ikke aktuelt med en endring nå

– Omsorgen som tilbys enslige mindreårige over 15 år er tilpasset for å møte behovene til denne gruppen, skriver statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Geir Indrefjord (Sp) til NRK.

Han påpeker at det per nå ikke er aktuelt å endre praksis, men viser til at det fortsatt må jobbes med rutinene når et asylbarn forsvinner.

– Det er viktig at alle berørte etater nå fortsetter arbeidet med å forbedre rutiner når noen har forsvunnet, samt å forebygge at ungdommer velger å forlate asylmottak.