Oslo sentrum
Foto: Jørn Norstrøm / NRK

Hvem kjører deg hjem?

Hver fjerde kvinne forteller i en ny undersøkelse at de har vært redde mens de kjørte i en drosje. Noen kvinner har historier som viser at frykten ikke alltid er ubegrunnet.

Beate hadde vært på julebord, og følte seg ikke bra. Venninnene sendte henne hjem i en drosje, så hun ikke skulle bli utsatt for noe på hjemveien. Det angret de på senere.

– Hun skulle bare hjem, sier Edwin Sandnes.

En varm augustkveld for tre år siden hadde hans 18 år gamle datter vært på konsert og skulle hjem. Hun har aldri vært den samme.

Vi tar drosje for å komme trygt hjem, og de aller, aller fleste kommer fram uten problemer. Likevel er det mange som ikke er fornøyd med kjøreturene.

Hver fjerde kvinne har vært redd i taxi

Over halvparten av norske taxikunder har hatt negative opplevelser med taxisjåføren, og én av fire kvinner sier de har vært redde. Det viser en fersk spørreundersøkelse fra Forbrukerrådet.

Randi Flesland, Forbrukerrådet

Randi Flesland i Forbrukerrådet sier at det er rystende at drosjepassasjerer forteller om vold og overfall.

Foto: Jørn Norstrøm / NRK

– Som forbruker i taximarkedet, er du sårbar. Personen som kjører bilen, gir dessverre ikke alltid kunden et godt taxitilbud, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

Problemene er størst i storbyene. I Oslo svarer 28 prosent av kvinnene at de har følt seg utrygge i drosjen. 70 prosent av både menn og kvinner sier de har hatt en eller flere negative opplevelser i drosjer.

– Det vanligste er at sjåføren har problemer med å finne veien. Forbrukere opplever også språkproblemer eller å være uenige med sjåføren om pris. Noen opplever likevel langt mer alvorlige forhold, og det er grunn til uro når folk føler seg utrygge, sier hun.

Undersøkelsen viser at i Oslo har én av ti taxikunder blitt utsatt for trakassering, utskjelling, fysiske tilnærminger eller trusler. På landsbasis har fem prosent opplevd slike hendelser. I Oslo oppgir dessuten to prosent at de har opplevd vold eller overfall.

– Det gjelder svært få personer, men disse personene har opplevd hendelser av en svært alvorlig karakter. Det er rystende at slikt i det hele tatt kan skje i en taxi, sier Flesland.

Trykk på bildegalleriet for å se flere tall fra undersøkelsen.

Undersøkelse fra Forbrukerrådet
Foto: Forbrukerrådets undersøkelse

Pappas historie

– Hun hadde vært på konsert nede i byen, og skulle hjem til leiligheten i Oslo. Så tok hun en drosje og ble voldtatt av drosjesjåføren i drosjen på vei hjem, forteller Edwin Sandnes.

– Før dette skjedde var hun en livsglad, snill og tillitsfull 18-åring. Etter denne dagen var hun ikke det lenger, forteller han.

Datteren til Edwin dro til voldtektsmottaket samme natt, og forholdet ble anmeldt. Politiet fant via drosjesentralene fram til en drosjesjåfør som hadde tatt den ruten datteren beskrev. Hun pekte ut sjåføren i en konfrontasjon, og han ble tatt inn til avhør. Han nektet for at noe hadde skjedd.

Created by InfoDispatcher

Edwin Sandnes forteller hva datteren opplevde i drosjen på vei hjem fra byen.

DNA-treff i gammel voldtektssak
Det ble tatt en DNA-test av drosjesjåføren. Det ga treff i en sak fra 2009.

En ung kvinne hadde anmeldt en drosjesjåfør for voldtekt. Han hadde plukket henne opp i Oslo en sen kveld. Voldtektssaken ble tatt opp igjen etter de nye bevisene, og politiet tok drosjesjåføren inn til avhør igjen.

Begge sakene ble så henlagt på grunn av bevisets stilling, og havnet i den store bunken av uoppklarte voldtektsanmeldelser. De to unge kvinnene er tildelt voldsoffererstatning etter opplevelsene.

– Han kjører drosje i denne byen i dag, og det er en fortvila situasjon. Hvis vi ikke gjør noe med det, så kommer historien til å gjenta seg. Jeg synes det er trist og leit at en ny far skal gå gjennom det jeg har gått igjennom, sier Edwin Sandnes.

– Henleggelsen innebærer at min klient er uskyldig

Advokat Jan Birkeland

Advokat Jan Birkeland advarer mot gapestokkjustis.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

44-åringens forsvarer, Jan Birkeland, mener hans klient må få fortsette å utføre yrket sitt, selv om to av passasjerene har anmeldt ham for voldtekt.

– Saken mot min klient er henlagt. Riksadvokaten henla saken etter en grundig etterforsking. Henleggelsen innebærer at min klient er uskyldig i forhold til de anklager som er rettet mot ham, på samme måte som i enhver annen straffesak som ender med henleggelse eller frifinnelse.

Advokaten advarer mot en gapestokkjustis.

– Mistanker mot en bevillingshaver er ikke tilstrekkelig til å frata vedkommende retten til å utøve dennes yrkesutøvelse, sier Birkeland til NRK.

– Hadde vi visst, ville han ikke kjørt mer
Sjåføren var tilknyttet Taxi 2 i 2012, og er det også i dag. Taxi 2 er en av de minste drosjesentralene i Oslo. Christel Gundelach, som eier selskapet, ønsker derimot ikke at en som er anklaget for voldtekt skal få kjøre for hennes selskap.

Christel Gundelach i Taxi2

Christel Gundelach ønsker ikke at sjåfører med voldtektsanmeldelser mot seg skal kjøre for Taxi 2.

Foto: Gard Brox Jensen / NRK

– Jeg er helt sjokkert. Hvis jeg hadde visst om det, hadde han ikke kjørt mer. Jeg hadde sperret taksameteret hans, og snakket med mine kollegaer i Oslo og sørget for at han ikke hadde kjørt i noen annen sentral i Oslo heller, sier Gundelach.

Hun understreker at hun ikke har noen hjemmel til nekte noen å kjøre for dem, så lenge de har gyldig drosjeløyve og kjøreseddel, men at hun likevel vil forsøke å stoppe sjåføren.

– Jeg mener at så lenge staten tror ofrene i en slik grad at de utbetaler erstatning, så har han ingen rett til å kjøre drosje lenger, sier Gundelach.

– Taximarkedet må omorganiseres

Drosjenæringen kan virke noe komplisert å forstå. Som passasjer møter du en sjåfør. Sjåføren må ha en kjøreseddel, og det er politiet som utsteder og kontrollerer kjøresedlene, som må fornyes hvert tiende år.

Alle sjåfører må enten selv være løyvehaver, eller være ansatt av en. Løyvehaverne er selvstendig næringsdrivende og eier bilene. Fylkeskommunen bestemmer hvem som får bli løyvehavere. Og alle løyvehaverne må være tilknyttet en sentral.

Oslo har for tiden fem sentraler: Oslo Taxi, Norgestaxi, Christiania taxi, Taxi 2 og Bytaxi. Sentralene styrer drosjetrafikken og gir sjåførene et identitetskort.

Det er samferdselsdepartementet som bestemmer hvordan drosjenæringen skal organiseres. Både næringen selv, og Oslo kommune har opp gjennom årene foreslått endringer for å bedre sikkerheten i drosjen, men lite er blitt gjort. Den mest synlige endringen er et nytt taksameter som gjør det vanskeligere å kjøre svart.

Vil at løyvene skal gå til sentralene, ikke drosjeeierne
Forbrukerdirektøren etterlyser politiske grep. Hun mener at bare større strukturelle endringer kan løse utfordringene i dagens taximarked.

– Markedet må organiseres på nytt, og målet må være at forbrukerne får et trygt tilbud som også er riktig priset. Forbrukerrådet mener den beste løsningen er å gi tillatelse til å kjøre taxi til selskaper av en viss størrelse, ikke til enkeltpersoner som i dag, sier Randi Flesland.

Hun mener det vil gjøre at kunder får en ansvarlig motpart og reelle klagemuligheter, men det vil også sikre sjåfører ryddige og profesjonelle ansettelsesforhold.

– Selskaper får mulighet til å styre effektivt og rasjonelt. Vi ønsker ikke dagens sentraler bort. Med løsningen Forbrukerrådet skisserer, vil de i stedet få mer reell makt som ansvarlige selskaper, sier Flesland.

Beate sier hun ble voldtatt av drosjesjåføren som skulle kjøre henne hjem fra julebordet

Beate sier hun ble voldtatt av drosjesjåføren som skulle kjøre henne hjem fra julebordet.

Foto: Jørn Norstrøm / NRK

Beates historie

Beate skulle hjem fra julebord, og hadde egentlig tenkt å gå.

– Venninnene mine sa at jeg ikke fikk lov. Jeg skulle ta taxi, hvis ikke kunne jeg bli voldtatt, sa de.

Men taxisjåføren kjørte henne ikke hjem. I stedet stanset han på en byggetomt.

– Han stryker meg på låret. Jeg følte at jeg var i en skrekkfilm, det var veldig uvirkelig. Plutselig måtte jeg bare spy. Da griper han sjansen.

– Jeg kjenner meg ikke igjen. Det er et mørkt, forlatt område. Han sier at han vil pule meg. Jeg sier at jeg ikke vil. Plutselig må jeg bare spy. Idet jeg driver med det så griper han sjansen.

80 prosent henlegges

Beate viser hvor hun mener drosjesjåføren voldtok henne

Beate viser fram stedet der hun sier drosjesjåføren voldtok henne.

Foto: Jørn Norstrøm / NRK

Etter hvert klarte Beate å ringe opp en venn på telefonen. Da kastet sjåføren henne ut av bilen, og kjørte av gårde. Tilbake lå Beate på knærne i grusen, sjokkert og redd.

Politiet kom raskt til stedet, og kjørte henne til legevakten, der hun ble tatt hånd om.

– Vennene mine kommer fra julebordet og venter i flere timer. Noen av dem fikk dårlig samvittighet for at de hadde bedt meg om å ta taxi for at jeg ikke skulle bli voldtatt. Man vet jo ikke hva man skal gjøre da.

Beate anmeldte forholdet, men saken er henlagt. De fant DNA-spor på voldtektsmottaket, men sjåføren er ikke identifisert. Hun har likevel fått voldsoffererstatning etter det som skjedde.

I Norge er det bare mellom seks og tolv prosent av dem som opplever voldtekt eller forsøk på voldtekt som anmelder forholdet. Nær 80 prosent av alle voldtektssaker som etterforskes blir henlagt.

– Gir ikke et riktig bilde

Norges Taxiforbund ser behovet for å forbedre systemet, og har bestemt at drosjenæringen skal knytte seg til Transportklagenemnda på lik linje med buss, tog og fly.

Direktør Lars Hjelmeng i Norges taxiforbund

Direktør Lars Hjelmeng i Norges taxiforbund sier de venter på at politikerne skal ta grep som sikrer drosjepassasjerene.

Foto: Jørn Norstrøm / NRK

Direktør Lars Hjelmeng er kritisk til tallene fra Forbrukerrådets undersøkelse, som blant annet viser at hver fjerde kvinne har vært redd når hun har kjørt drosje.

Ifølge Hjelmeng får drosjesentralene rundt 500 skriftlige klager hvert år, et forsvinnende lite tall sammenlignet med hvor mange drosjeturer som kjøres.

– Hver dag transporterer taxinæringene nesten 100.000 mennesker, og det går stort sett veldig greit. Men hver feil er én feil for mye, derfor er tryggheten når man bruker taxi et hovedsatsingsområde.

– Vi har kommet med en rekke forslag gjennom mange år. Dessverre har vi ikke nådd fram.

– Hvorfor har dere ikke det?
– Vi møter mye forståelse, men politikere kommer, politikere går, og ofte er det embetsverket som stopper disse forslagene, sier Hjelmeng.

Etterlyser tiltak
Også styreleder Knut Thomassen sier at de ønsker seg flere virkemidler fra politikerne.

– Drosjenæringen ønsker ikke slike sjåfører. Vi ønsker derimot bedre kontroll for å unngå slike situasjoner, og flere virkemidler for å kunne rydde opp, sier Thomassen.

To av voldtektssakene som omtales i Brennpunkt skjedde i 2012.

– Sakene er heldigvis ikke representative for næringen, men ingen skal oppleve slikt i en taxi, sier Thomassen.

Norges taxiforbund har flere ganger fremmet forslag for å oppnå bedre kontroll med hvem som får kjøre drosje. De ønsker blant annet:

  • Strengere kontroll med kjøresedler, og at dette legges inn som kode på førerkortet.
  • Økt styringsrett for sentralene, slik at de kan velge de beste og utestenge uønskede personer.
  • Offentlig kontroll med løyveeksamen.
  • Videokameraer i drosjene for å øke sikkerheten.

– Det er myndighetene som må gi oss lovhjemmel til dette, men det har vi så langt ikke fått. Det er også myndighetene som utsteder kjøreseddel og løyver, og de må sørge for at de som får disse papirene tilfredsstiller kravene både samfunnet og næringen stiller. Dessverre er kontrollen nesten fraværende, sier Thomassen.

Deregulering vil gjøre situasjonen verre
Han synes det er et paradoks at Konkurransetilsynet i forrige uke fremmet forslag om å deregulere næringen.

– Det vil føre til det stikk motsatte – nemlig flere useriøse aktører, dårligere kvalitet og høyere priser, hevder Thomassen.

Forbrukerrådet mener forslagene fra Taxiforbundet ikke er nok.

– Hvis du har et råttent hus, hjelper det ikke å bare male over med et strøk. Du må faktisk gjøre litt mer grovarbeid. Og bransjen har hatt mulighet til å gjøre noe lenge. Dette har blitt påvist i mange år, ikke bare av Forbrukerrådet. Det er for mange dårlige historier til at bransjen ikke skal ha hørt det, og de kunne ha brukt muligheten til å forbedre seg, sier Randi Flesland i Forbrukerrådet.