På oppfordring fra NRK Forbrukerinspektørene (FBI) har Nemko (Norges elektriske materiellkontroll) testet ti sparepærer i 1000 timer.
Osram sparepære og IKEAs Sparsam er testens vinnere. Julas Energetic får dårligst resultat.
- Se testresultatene nederst i artikkelen!
Nemko har sett på endringer i lysutbytte, fargetemperatur og hvor lang tid det tar før pæren starter opp til du har fullt lysutbytte, på fem pærer av samme slag.
Samtidig har vi testet kvikksølvinnholdet i sparepærene, les resultatene av den testen her.
Resultatet av kvalitetstesten viser at flere av sparelyspærene ikke holder det de lover på pakningen.
– Norge har blitt et dumpingland når det gjelder sparepærer. Man opplever at en sparepære som skal ha lang levetid, har kort levetid, sier administrerende direktør i Lyskultur, Petter N. Haug, til FBI.
- Les også:
Se hele tv-reportasjen øverst i artikkelen.
– Feilaktig merking
Sparepærer er som regel merket med to verdier i watt. Den ene sier noe om hvor mye den bruker og den andre opplyser hvilken ”gammel” wattverdi sparepæren tilsvarer.
– Sparepæren skal være en 60 watts erstatter. Da er det også viktig at den gir tilsvarende det lyset du fikk fra en 60 watts pære, sier Tore Ledaal, avdelingsleder i Nemko.
- Les også:
- Les også:
På pakningene er det også oppgitt en verdi i «lumen». Denne sier noe om hvor mye pæren lyser.
Det skal 741 lumen til for å tilsvare effekten av en 60 watts glødepære. 432 lumen tilsvarer den gamle 40 watts pæren.
Begge disse verdiene skal altså være merket på pakken, men det er ikke alltid at de stemmer. Sparepæren FIXIT fra Jernia, for eksempel, opplyser at den tilsvarer en 60 watts glødepære, men den har bare 550 lumen.
– Det er rett og slett feilaktig merking, sier fagsjef i Lyskultur, Erlend Lillelien.
Han har tolket resultatene av Nemkos test, og lagt mye vekt på hvor mye lys du får per watt, altså hvor energieffektive sparepærene er.
Den beste pæren gir 70 lumen per watt, mens den dårligste er nede i 44 lumen per watt.
- Les også:
Pærens levetid
To andre verdier som står opplyst på en sparepærepakke er fargetemperaturen og pærens levetid.
Vanlig levetid for en sparepære, i alle fall slik det står opplyst på pakken, er rundt 10.000 timer. Hvis pæren står på i 2,7 timer per døgn så skal de vare i rundt 10 år.
Det stemmer ikke nødvendigvis for alle sparepærer.
Resultatene i denne testen er hentet inn etter at pærene har lyst i 1000 timer, og vil derfor ikke kunne si noe endelig om levetiden. Men det er målt hvor mye lumen pæren gir fra seg etter 100 og 1000 timer, og det sier noe om hvor mye lysmengde den har mistet i løpet av den tiden.
– Vi kan ikke si noe sikkert om levetiden ennå, men det er bekymringsfullt at pærer som skal vare i 10.000 timer eller mer har en lystilbakegang på 40 prosent allerede etter 1000 timer. Det lover ikke godt for ytelsen over tid, sier Lillelien.
En lyskildes nyverdi måles etter 100 timer. Da skal egenskapene fremstå slik som de skal være når pæren er ny.
Den beste sparepæren i denne testen hadde mer lumen enn det var oppgitt på pakken etter 100 timer, og mistet 10 prosent av lysmengden etter 1000 timer.
– Ti prosent tilbakegang er kanskje ikke helt uvanlig. Slik lysrørteknologi som er brukt i sparepærer har en høyere tilbakegang i starten og så flater det ut.
Tre pærer hadde mindre lumen enn det var oppgitt på pakken etter 100 timer, og den aller dårligste hadde bare igjen halvparten av oppgitt lumen etter 1000 timer.
Testen fortsetter hos Nemko og vil etter hvert kunne si mer om levetiden. Men allerede etter 1160 timer hadde en av pærene fra Lampemagasinet slukket.
- Les også:
Starttid og fargeegenskaper
En annen egenskap som ble målt i denne testen var hvor lang tid det tok før pæren lyste fullt.
Sparepærer bruker som regel litt tid fra du skrur på bryteren til den lyser med full styrke.
Av testens ti pærer var det Megaman Ultra Compact-Classic som brukte minst tid. 29 sekunder tok det før den lyste med 80 prosent av oppgitt lumen på pakningen.
Biltemapæren brukte lengst tid, hele 50 sekunder.
På pakken står det også oppgitt fargetemperaturen til pæren i Kelvin. Jo høyere tall jo kaldere er lyset.
Alle pærene mister noe Kelvin etter 1000 timer, og blir altså varmere.
Lyskultur har også sett på pærenes egenskaper for fargegjengivelse og om de endrer seg etter 1000 timer. Dette måles i Ra-indeks som kan være på maks 100. Er den under 80 vil ikke pæren være godkjent i forhold til EU-direktivet.
Noen blir dårligere enn andre, men alle sparepærene i denne testen holder seg over 80.
Se utvalgte testresultater:
Lysutbytte vil si hvor mye lys du får igjen for strømmen du bruker. Beregnet ved å dele antall lumen på antall watt.
Redusert lysmengde sier hvor mye lys den taper fra 100 til 1000 timer, i prosent.
Alle prisene er cirka priser for én pære.
SE ALLE RESULTATENE HER:
(OBS! PDF-fil)- Testvinner Osram: «Bra lysutbytte både etter 100 og 1000 timer, rask på oppstart. Litt dyrere enn de andre. Mest energieffektiv.»
- Testtaper Jula Energetic: «Holder ikke lysutbytte som lovet, lavest energieffektivitet allerede som ny samt høy tilbakegang etter 1000 timer, testens tregeste oppstart.»
Lyskultur anbefaler dessuten å styre unna følgende sparepærer:
- Jernias FIXIT: «Holder ikke hva de lover på oppgitt lysutbytte, stor lystilbakegang, feilaktig merking.»
- Lampemagasinets Luxram: «Lavest på lysutbytte i utgangspunktet, holder ikke det den lover på merking (431 lm mot merket 521 lm) og den med mest tilbakegang etter 1000 timer (nesten 40 prosent). En av fem testpærer slukket etter 1160 timer.»
Prisvinner
Det er også stor prisforskjell mellom de ti pærene som er testet. Den dyreste på 189 kroner gjør det til og med dårligere enn den billigste.
IKEAs Sparsam er testvinner med like mye totalscore som Osram, pluss at den er billigst.
– Den er billig og bra, litt treg oppstart, men energieffektiv. Mest lys for pengene, skriver Lyskultur om resultatet.
Har du spørsmål om testresultatene, eller ønsker å diskutere dette, kan du ta kontakt med Lyskultur.