– Lykkepillene dempet ubehaget, men forandret ikke på tankene mine, sier Aina Engman. Det har hun fått hjelp til nå, gjennom tv-serien Oppdrag lykke. Og det gjorde den store forskjellen.
– Jeg ante ikke at jeg hadde så stor kraft til å påvirke min egen situasjon, sier hun.
Angsten kom for alvor da hun var 25 år. Aina fikk diagnosen separasjonsangst, og begynte med antidepressiva.
Lykkepillene skulle fjerne ubehaget og smerten hun kjente, noe de delvis gjorde.
– Men jeg ble som en fremmed for meg selv. Jeg ble mer likegyldig både overfor meg selv og omgivelsene, sier Aina til NRK.no.
I tillegg til å ta pillene, gikk hun til psykolog i fem år. I starten syntes hun det var bra, fordi hun fikk hjelp til å forstå angsten.
– Men det var aldri noe fokus på hva jeg selv kunne gjøre for å få det bedre. Og det var aldri snakk om at jeg skulle slutte på lykkepillen, forteller hun.
Problemene forsvant ikke
Angsten ga seg ikke, og Aina fortsatte å ta antidepressiva i 13 år, med unntak av det året hun var gravid.
Selv om hun tok medisiner, ble hun stadig deprimert med store humørsvingninger. Hun hadde mye uro i seg.
– Jeg ble motløs, og syntes det var håpløst å leve sånn. Jeg skjønte ikke hvorfor pillene ikke hjalp, forteller hun.
- LES OGSÅ:
Nok var nok
Etter så mange år uten å bli bedre, kjente hun at det var nok. Hun bestemte seg for å slutte med lykkepillene:
– Jeg var veldig på søken etter noe som kunne hjelpe meg videre, sånn at jeg kunne få det bedre.
Like etterpå søkte NRK etter deltagere til tv-serien Oppdrag lykke. Aina ble valgt ut til å være med, og ble introdusert for positiv psykologi. En forutsetning for at hun kunne delta i serien var at hun ikke gikk på medisiner.
- Hvor lykkelig er du? Ta testen her!
- Hva gjør deg lykkelig? Bruk #nrklykke på Instagram eller Twitter
Lærte lykke-teknikker
I tv-serien blir de fire deltagerne introdusert for teknikker som ifølge forskning hjelper på lykkenivået.
I fire måneder gjorde de øvelser, og fikk tett oppfølging av seriens veileder og lykkeforsker Lisa Vivoll Straume.
Positiv psykologi er ingen behandlingsform, men en retning innenfor psykologien hvor personlige styrker og ressurser og positive følelser står i fokus.
– Det var viktig for meg å få et alternativ til alt det negative, og finne det som gjorde livet meningsfylt. Siden jeg verken hadde jobb eller en kjæreste ble det ekstra utfordrende, sier Aina.
Nå har hun fått noen «verktøy» som hjelper henne med å håndtere de vanskelige tankene og følelsene. Og selvtilliten er på et helt annet nivå enn før.
– Jeg liker meg selv mye bedre, smiler hun.
– Jeg er mye mer snill mot meg selv, og har mer realistiske forventninger på egne vegne.
Fire måneder med lykketrening har endret Aina på flere vis. Hun har erfart at det er mye hun kan gjøre selv for å få det bedre. Lykkepillene dempet bare ubehaget, men de kunne ikke hjelpe henne med å løse problemene hun slet med.
Det klarte Aina selv, da hun fikk hjelp til å snu de negative tankemønstrene.
Oppmerksomhetstreningen ble en svært viktig øvelse for henne. – Den har skapt balanse og gjort det lettere å aksepterer meg selv, sier Aina Engman.
– I dag kan jeg si at jeg er god nok. Det er en stor seier!
Trening er gull
Trening har en veldig positiv virkning på psyken, sier Aina Engman.
Foto: Frode Søreide / NRKEn annen ting som har vært viktig for Aina under tv-serien, var å komme i god fysisk form.
– Det er jo den lykkepillen da, ler hun.
Før så hun på trening som noe mas, og orket sjelden å ta på seg treningstøyet. Men så bestemte hun seg for å gjøre en innsats, og engasjerte en personlig trener.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg var så fysisk sterk. Det gir masse energi å trene, og det hjelper veldig på psyken, sier Aina. Nå er hun blitt avhengig av treningen, og syns det er kjempegøy.
- LES OGSÅ:
Et mer stabilt liv
– Jeg kommer til å gå på trynet igjen. Men nå er jeg ikke lenger redd. Jeg vet at jeg kommer til å takle det, sier 40-åringen.
Hun innrømmer at det var krevende å slutte med lykkepillene.
– Jeg gråt masse. Det var nok mye som skulle ut av systemet. Jeg hadde vondt i hele kroppen; var svimmel og uvel. Men jeg er ikke bitter over alle årene jeg tok medisiner. For bitterhet hjelper meg ikke. Nå er jeg takknemlig. Jeg har lært at takknemlighet er mye viktigere, sier hun.
– Det hender jeg må klype meg i armen og kjenne etter: Er det virkelig sånn at jeg fortsatt er stabil? ler Aina.
– Det har kostet å komme dit jeg er nå. Det har vært strevsomt, men det er verdt det. Og jeg er så stolt av det jeg har fått til, avslutter hun.
- LES OGSÅ:
Når er det rett å slutte med lykkepiller?
– Mange med lettere psykiske lidelser kan forsøke å slutte med lykkepiller i en periode, men alltid i samråd med legen, sier fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket.
Foto: Statens Legemiddelverk– Hvis du ønsker å slutte med lykkepiller, er det veldig viktig at du diskuterer det med legen din. Pasienten må ikke slutte på egen hånd, sier lege og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen til NRK.no.
Grunnen er at det er så mange forskjellige grader av psykiske lidelser.
Madsen har selv hatt pasienter med lettere psykiske lidelser som har hatt mer nytte av samtaleterapi enn av lykkepiller.
Ved mer alvorlige lidelser, som psykoser, skal pasienten være forsiktig med å slutte på medisiner. Da kan kognitiv terapi hjelpe som et supplement til legemiddelbehandling.
Lykkepillen påvirker mekanismer i hjernen. Når en pasient slutter på medisinen etter flere års bruk, kan det ta tid før hjernen nullstiller seg igjen.
Pasienten kan føle seg uvel, og noen opplever å få tilbake de samme symptomene de hadde før de startet å bruke medisinen.
– Noen pasienter får det også bedre, så her er det individuelle forskjeller, sier Madsen.
– Mange med lettere psykiske lidelser kan forsøke å slutte med medisinen i en periode, men alltid i samråd med legen, understreker han.
- LES OGSÅ:
