Ifølge den offisielle statistikken fra Verdens helseorganisasjon (WHO), døde 18.449 mennesker av svineinfluensa i sesongen 2009 - 10. Men nå viser en ny studie at tallet kan ha vært ti ganger så høyt.
– Det er all grunn til tro at det samme gjelder for Norge. Undersøkelsen bekrefter det vi har ment hele tiden. Det registrerte antallet dødsfall i Norge på grunn av svineinfluensa er omtrent 33, men dette er et absolutt minimumstall som kun omfatter de tilfellene der smitten ble bekreftet i laboratorium, sier divisjonsdirektør Hanne Nøkleby i Folkehelseinstituttet til NRK.no.
Drøyt 18.000 dødsfall på verdensbasis er tross alt et såpass lavt tall at mange har ment at risikoen ved svineinfluensa var overdrevet.
I likhet med den norske statistikken, baserer WHOs tall seg på laboratorieprøver som bekrefter at dødsårsaken var H1N1-viruset som medfører svineinfluensa.
LES OGSÅ:
200.000 døde
En undersøkelse gjennomført av forskere ved George Washington University School of Public Health i USA har imidlertid benyttet andre statistiske metoder. De har gransket dødstallene i en rekke land med tanke på andre sykdommer som kan ha en forbindelse med svineinfluensaen.
Undersøkelsen, som er publisert i tidsskriftet PLOS Medicine, konkluderer med at det reelle antallet dødsfall på grunn av svineinfluensa var et sted mellom 175.000 og 203.000 personer den første sesongen.
De fleste som døde av svineinfluensa ble aldri diagnostisert, og havnet dermed ikke i de offisielle statistikkene. Ifølge Dagens Nyheter gjelder det spesielt mennesker i fattige land, ofte med lungebetennelse som den utløsende dødsårsaken.
Men det ser altså ut til at svineinfluensaen også tok livet av mange i vår del av verden uten at dette ble fanget opp i de offisielle tallene.
- LES OGSÅ:
– Ikke lenger en pandemi
Fugleinfluensaviruset kan medføre en meget alvorlig pandemi hvis det forandrer seg slik at det lett smitter mellom mennesker, sier avdelingsdirektør Hanne Nøkleby i Folkehelseinstituttet.
Foto: FolkehelseinstituttetI dag, fire år etter det første utbruddet, er ikke svineinfluensaen en større trussel enn annen influensasykdom.
– Nei, nå er ikke dette lenger en pandemi. Da H1N1 dukket opp første gang, var dette et helt nytt virus som ingen var immune mot. Nå har det gått noen år, og mange av oss har litt immunitet, mens andre har stor motstandskraft. Akkurat som med andre typer influensa, forteller avdelingsdirektør Hanne Nøkleby.
– Men det kan selvsagt dukke opp en helt ny variant av influensavirus. Hvis det skjer, har vi en helt ny og mer alvorlig situasjon, legger hun til.
Nøklebys skrekkscenario er det asiatiske fugleinfluensaviruset, som tar livet av omtrent halvparten av de smittede.
– Hvis dette viruset forandrer seg, slik at det smitter lett fra menneske til menneske, vil vi kunne få en meget alvorlig pandemi. Vi ønsker avtaler om vaksinelevering ved pandemi, fordi vi vet at en slik situasjon kan oppstå, sier hun.
– Vaksinen kan riktignok ikke lages før viruset kommer. Men for at vi raskt skal få tilgang på tilstrekkelig med vaksinedoser når en pandemi dukker opp, må vi forplikte oss til å kjøpe bestemte mengder vaksine når pandemien kommer. Det gjorde vi i 2008, og vi er i ferd med å inngå en ny slik avtale nå, forteller Hanne Nøkleby.
- LES OGSÅ:
