Folkehelseinstituttet anbefaler årlig influensavaksine til risikogrupper. I tillegg anbefaler vi helsearbeidere å ta influensavaksine for å beskytte pasienter. Helsearbeidere har kontakt med dem som har størst risiko for å bli alvorlig syke av influensa.
Anbefalingen er i tråd med rådene fra Verdens helseorganisasjon, og er praksis i mange andre land.
Ikke kommet langt nok til endring
Oppslag i Tidsskrift for Den norske legeforening om hvem som bør få influensavaksine, har fått stor oppmerksomhet de siste dagene. Forskerne Haneberg, Mamelund og Mjaaland viser til studier som taler for at friske personer vil utvikle bedre beskyttelse mot influensa hvis de har hatt sykdommen, enn hvis de kun har fått vaksine mot den. Dette er interessante funn om hvordan immunitet for influensa utvikles.
Folkehelseinstituttet legger alltid forskning til grunn for sine vaksineråd. Studiene som forfatterne viser til, er i hovedsak utført blant barn og kunnskapen er ikke direkte overførbar til voksne. Denne forskningen har derfor etter vår mening ikke kommet langt nok til at den bør endre dagens anbefalinger.
Haneberg, Mamelund og Mjaaland stiller spørsmål ved om helsearbeidere bør ta influensavaksine ut fra et immunologisk perspektiv. Folkehelseinstituttet må imidlertid se vaksinerådene i et bredere perspektiv. Vår anbefaling til helsearbeidere om å vaksinere seg er begrunnet i hensynet til pasientene.
Influensa kan være farlig
Hvert år får mellom 5 og 15 prosent av den norske befolkningen influensasykdom. Noen får alvorlige komplikasjoner, enkelte får sin grunnlidelse forverret og noen får varig svekket helse. Det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer i Norge hvert år som følge av influensa. Influensavaksine kan redde mange av disse. De som er mest utsatt, er eldre over 65 år, gravide og pasienter som på forhånd har svekket allmenntilstand – for eksempel på grunn av diabetes, hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom eller kreft.
Folkehelseinstituttet anbefaler derfor årlig influensavaksine til disse risikogruppene.
I tillegg anbefaler vi influensavaksine til helsearbeidere som har pasientkontakt. Dette er personer som i stor grad er utsatt for smitte gjennom sitt arbeid, og som igjen kan smitte sine pasienter. På et sykehus behandles de dårligste og ofte de eldste pasientene som har størst risiko for å bli alvorlig syke av influensa, og som kan ha noe dårligere effekt av influensavaksinen. Dette er bakgrunnen for Folkehelseinstituttets anbefaling om vaksinering av helsearbeidere.
Økt sikkerhet for pasienten
Spørsmålet om vaksinering av helsearbeidere handler også om pasientrettigheter og pasientsikkerhet. Alvorlig syke pasienter har krav på å få behandling og pleie av personell som ikke utsetter dem for risiko, en risiko som lett kan forebygges gjennom vaksinasjon.
Det settes årlig millioner av doser influensavaksine i verden og det registreres svært sjelden alvorlige bivirkninger. Å ta vaksinen er derfor forbundet med liten risiko for den enkelte helsearbeider, men kan ha stor betydning for deres pasienter.
Under en influensaepidemi er det også viktig at ikke for mange av de ansatte i helsevesenet er sengeliggende på grunn av influensa, men er friske nok til å pleie dem som trenger det mest.
Viktig for risikogruppene
Folkehelseinstituttet er helt enig med Haneberg, Mamelund og Mjaaland i at arbeidet med å øke vaksinasjonsdekningen i risikogruppene bør intensiveres. Det er positivt at kronikkforfatterne fremhever dette. Men når det gjelder praktiske råd, er spørsmålet for oss hvordan vi kan redusere risikoen for alvorlig influensasykdom. Vi mener fremdeles at dette gjøres best ved å la hensynet til pasientene veie tyngst.
