Hopp til innhold

– Alle kan være allergiske mot veps

Hvert år dør dør noen etter å ha blitt stukket av veps i Norge. Halvparten aner ikke at de er allergiske.

Nærbilde av en bie

Det er sjelden morro å hisse på seg denne krabaten, spesielt ikke for allergikere.

Foto: Colourboks.com

Helle Stordrange Grøttum

Fagsjef i Norges Astma- og Allergiforbund Helle Stordrange Grøttum ber flere enn vepseallergikere om å passe seg for stikk.

Foto: Astma- og Allergiforbundet

Man trenger ikke å ha hatt reaksjoner på vepsestikk tidligere for å ha vepseallergi.

Hvem som helst kan være allergiske. Og om man ikke får behandling raskt nok, kan man dø av det.

– Dette er en allergi som vi vet at folk dør av, sier fagsjef Helle Grøttum i Astma- og Allergiforbundet (NAAF).

Ifølge NAAF blir det i Norge registrert en til to personer hvert år som dør av vepseallergi. Men de mener det kan være mørketall i statistikken.

Alle kan være allergiske

På grunn av faren for å dø etter stikk er vepseallergikere meget påpasselige med ikke å bli stukket. Men det er ikke bare de med påvist allergi som bør passe seg.

– Man må i utgangspunktet bli stukket før man kan bli allergisk. Men alle kan være allergiske, man trenger ikke å ha hatt en allergisk reaksjon tidligere, sier Grøttum til NRK.no.

NAAF råder de med kjent alvorlig vepseallergi til å ha med seg en EpiPen, samt et armbånd eller kjede med en kapsel som forteller om allergien. Dersom man ikke vet at man er allergisk, vil man naturlig nok ikke ha med seg dette.

– Om man blir stukket, ser man de alvorlige reaksjonene veldig raskt. Du vil se at du hovner veldig opp, sier Grøttum.

Da kan gode råd være dyre. Det første man bør gjøre, er å prøve å få kontakt med lege. Man kan også ta allergimedisiner om man har dette tilgjengelig.

Vet ikke hvor mange det gjelder

Vepsestikk

Vepsestikk er smertefullt, og kan være farlig om man er allergisk mot et eller flere av stoffene som inngår i giften man får i seg.

Foto: Colourbox.com
Professor Martinus Løvik ved NTNU og Folkehelseinstituttet.

Professor Martinus Løvik ved NTNU og Folkehelseinstituttet mener det er verdt å merke seg at halvparten av de som dør etter vepsestikk, ikke har hatt alvorlige reaksjoner på stikk tidligere.

Foto: Folkehelseinstituttet

Det finnes ingen undersøkelser på hvor mange som faktisk har vepseallergi i Norge i dag, men i Danmark gjelder det for ca 50.000 personer, skriver Jyllands-Posten.

– Danmark er et land vi kan sammenligne oss med, så trolig gjelder det for like mange her i Norge, sier Grøttum.

Heller ikke Folkehelseinstituttet har oversikt over hvor mange dette gjelder. Det er ikke registrert hvor mange som har vepseallergi, eller hvor mange som dør av det hvert år.

De er likevel enige med NAAF i at en til to personer som dør av vepseallergi hvert år i Norge, synes å være et rimelig tall.

Professor Martinus Løvik forteller at ifølge internasjonale rapporter er de fleste som dør over 45 år, og at svært mange av de døde hadde hjerte-kar-sykdom. Men man trenger ikke å ha reagert på stikk tidligere for å få alvorlige reaksjoner.

– Bemerkelsesverdig er det at om lag halvparten av de døde ikke hadde hatt alvorlige reaksjoner på stikk tidligere, sier han.

Flere allergier øker risikoen

Ifølge NAAF er sjansen for at man skal utvikle vepseallergi større om man har andre allergier. I Norge har så mange som hver tredje person en eller annen allergi.

Men det finnes også de som er allergiske uten at de vet at de har blitt stukket.

– Kanskje kan noen ha fått allergien før fødselen gjennom mor, eller på en eller annen måte ha fått i seg allergenet, men det er spekulasjon, sier Løvik.

Man kan også ha blitt stukket uten at man vet det, og så ha utviklet allergien.

– Det holder med ett eller to stikk, i alle fall for veps, slik at man lett kan ha fått et stikk uten å registrere det eller huske det, sier Løvik.

– Svært ofte har de som reagerer kraftig, bare ett eller to kjente stikk fra før, sier han.

– En spesiell allergi

Løvik forteller også at man vet om tilfeller hvor man har testet på allergi mot veps og fått negativt resultat (altså ikke allergisk), men likevel sett at den testede reagerte kraftig etter å ha blitt stukket.

– Enkelte mener derfor at det finnes ikke-allergiske mekanismer for sjokkreaksjonen etter stikk, men dette er usikkert, sier Løvik.

Han stiller også spørsmål ved hvorvidt det stemmer at allergikere er mer utsatt for vepseallergi. Han viser til at ny forskning hevder at stikkallergier er noe særegent i forhold til andre allergier.

– De fleste «vanlige» allergikere er i alle fall testmessig allergiske mot flere ting, mens vepseallergikere ofte ikke er det, sier han.

Forskningen han viser til sier at det blant vepseallergikere ikke er flere vanlige allergikere enn i befolkningen ellers, noe som kan bety at det ikke er noen økt risiko for vepseallergi for allergikere flest.

– Derimot synest det som at «vanlige» allergikere kan ha en tendens til å reagere kraftigere når de først reagerer på stikk, sier Løvik, som understreker at han ikke har hatt anledning til å undersøke den underliggende dokumentasjonen i forskningen.

Gjemmer seg i brusen

Det er mulig å vaksinere seg mot vepseallergi, men det er ikke fort gjort. Man må gå gjennom en prosess på tre til fem år før man er vaksinert.

Men også for de som ikke er allergiske mot veps, er det grunn til å passe seg for de gule og sorte insektene. Man kan bli stukket i munnen, og det kan være farlig om svelget hovner opp, forteller Grøttum.

– Man skal være forsiktig når man drikker søte ting som brus, saft eller øl. Spesielt om drikken er i en boks kan det være vanskelig å oppdage en veps.

– Dette gjelder alle, men spesielt de som har vepseallergi, sier hun.

For å unngå å bli stukket, anbefaler Grøttum å unngå blomstrete klær og sterke blomsterparfymer om sommeren.

Man bør også passe på når man spiser eller drikker søte ting, og samtidig huske å tørke av barna om de blir tilgriset med is eller andre søtsaker.

Veps i glasset

Vepsen liker søte ting, og du kan fort finne en i et glass brus.

Foto: Roberts Ratuts / Colourbox.com

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)