Syv prosent av den norske befolkning plages av støy som kommer utenfra når man oppholder seg inne i boligen. Og tre prosent av oss har søvnproblemer på grunn av denne støyen, ifølge SSBs levekårsundersøkelse. Det tilsvarer nesten 155.000 mennesker. Folk i byer og tettsteder er mest utsatt.
– Støy er blitt et folkehelseproblem. Stadig flere plages av trafikkstøy fra biler, tog og fly. Men også andre kilder er et økende problem, sier seniorforsker Gunn Marit Aasvang hos Folkehelseinstituttet.
Hun forteller at langvarige søvnforstyrrelser blant annet kan føre til fedme, diabetes, hjerte/kar-sykdom og depresjoner.
– Støy som forstyrrer nattesøvnen gir lengre innsovningstid, flere oppvåkninger og lettere søvn. Det kan medføre fysiologiske reaksjoner som raskere puls og høyere blodtrykk. Den kraftigste responsen skjer når man vekkes, sier Aasvang til NRK.no.
– Støyen fra tog, varmepumper, vindturbiner og ventilasjonsanlegg kan forstyrre nattesøvnen og øke risikoen for sykdom. Dette er et økende problem, sier hun.
- LES OGSÅ:
Hvorfor så mye bråk?
Søvnforstyrrelser kan gjøre at man spiser mer usunn mat, sier Gunn Marit Aasvang hos Folkehelseinstituttet.
Foto: Hanne Tharaldsen / Nasjonalt folkehelseinstituttDet ser ut til at litt flere støyrammede bruker sovemedisin sammenlignet med resten av befolkningen, ifølge forskeren.
I dag holdt hun foredrag om konsekvensene av støy og søvnforstyrrelser, på en konferanse der spørsmålet var hvorfor mye av den miljøvennlige energien bråker så mye. Konferansen ble arrangert av Norsk forening mot støy.
Hele ni prosent av befolkningen i Oslo rapporterte om søvnproblemer på grunn av trafikkstøy da Folkehelseinstituttet gjennomførte en undersøkelse for 15 år siden.
Selv om bildekk og motorer støyer noe mindre enn den gang på grunn av produktutvikling, tror Aasvang at andelen Oslo-folk som får søvnen forstyrret av støy er enda høyere i dag på grunn av flere biler og befolkningsvekst i de støyutsatte områdene.
Aasvang mener at det blir stadig viktigere å forebygge den støyen som forstyrrer nattesøvnen, men at myndighetene ikke gjør nok.
LES OGSÅ:
– Påvirker kostholdet
Bare biltrafikken støyer mer enn togene.
Foto: Yngve Tørrestad / NRK– Studier tyder på at mange som sover dårlig har en tendens til å spise mer usunn og fet mat, fordi søvnkvalitet påvirker hormonene som regulerer appetitten.
– At man blir trøttere og bruker mindre energi kan også ha betydning for kostholdet, og søvnløse har flere muligheter til å spise. Alle disse faktorene kan påvirke kostholdet negativt, og øke risikoen for fedme og hjerte/kar-sykdom på lengre sikt, sier Aasvang.
– Noen tror at man kan venne seg til støy slik at den ikke blir en potensiell helseplage. Men det bekreftes ikke av forskningen. Når man gjør tiltak som reduserer støyen for dem som har bodd lenge i bråkete omgivelser, blir søvnkvaliteten merkbart bedre. Det gir også helsegevinst, sier hun.
Aasvang mener det er et paradoks at mye av den såkalt miljøvennlige teknologien støyer så mye at den oppleves som et problem av stadig flere mennesker.
– Tog er den nest største støykilden i dagens samfunn, etter biltrafikken. Vi tenker på klima når vi kaller toget miljøvennlig, men glemmer at togstøy utgjør et stort problem for stadig flere mennesker. Ordet miljøvennlig blir unyansert når vi vet at slik støy blant annet kan gi høyere blodtrykk, sier hun.
Forskeren mener også at myndighetene gjør altfor lite med disse problemene.
– Folk kan gjøre en del selv, men trafikkstøy må myndighetene ta seg av. Å vite at mange sover dårlig, er god nok grunn til å gjøre noe som virkelig monner. Dette handler blant annet om bedre arealplanlegging i kommunene, sier hun.
- LES OGSÅ:
Varmepumper og vindturbiner
Til nå har mesteparten av forskningen konsentrert seg om trafikkstøy, spesielt fra biler og fly. Helseeffekten av andre støykilder vet man mindre om, for eksempel vindturbiner og store vindmølleparker.
– En del rapporter viser at folk har flyttet fra boliger i nærheten av vindturbiner på grunn av kvalme, svimmelhet og andre stressrelaterte plager. Det er vanskelig for forskningen å påvise at støy er den direkte årsaken til disse plagene. Men det er et faktum at mange frykter lavfrekvent lyd fra vindkraft, sier Aasvang.
Lavfrekvent lyd må ha høyere lydnivå (desibel) for at vi skal høre den, men den bærer til gjengjeld lengre enn mer høyfrekvent lyd.
Varmepumper er også et omstridt tema.
– Lyden fra en varmepumpe som skrur seg av og på kan være irriterende for naboen, uten at det nødvendigvis påvirker helsa. Også her vet vi for lite om helseeffektene. Men det å ivareta støyhensyn i regelverket for plassering av varmepumper er trolig ikke på plass, sier Gunn Marit Aasvang.
Ifølge et EU-direktiv skal myndighetene kartlegge såkalt uønsket støy, det vil si støy over anbefalt nivå på 55 desibel. Antall personer som utsettes for mer støy enn dette skal rapporteres til EU.
- LES OGSÅ:
