De mest skremmende søvnlidelsene

Hopp til innhold

De fleste av oss vet noe om søvnproblemer. Enten du snorker eller sliter med å sovne, eller du våkner for tidlig, kan resultatet bli irritasjon og manglende konsentrasjon når du er våken.

I verste fall er det også farlig, ettersom søvnløshet kan gi overvekt, høyt blodtrykk og hjertesykdom.

Det er hjelp å få

De fleste søvnforstyrrelsene som går under fellesbetegnelsen parasomnier kan behandles.

Eksperter mener at lidelsene sjelden handler om psykologi, slik mange tror. Live Science skriver at søvnlidelser alltid har en fysiologisk årsak, uansett hvor merkelige de kan arte seg.

God søvn veksler mellom flere stadier som avsluttes med REM-søvnen, fasen der drømmene utfolder seg. Flere ganger om natten veksler kroppen mellom de ulike syklusene.

Men når grensene mellom dem blir uklare, kan resultatet bli en skremmende opplevelse. Da har du mareritt.

Ifølge Live Science er dette de mest opprivende søvnforstyrrelsene:

Marerittlidelse

De fleste av oss har opplevd det: Du bråvåkner med mareritt. Og blir raskt beroliget fordi dette er noe som bare inntreffer en sjelden gang i blant.

Men hvis de uhyggelige drømmene og forestillingene fortsetter helt inn i REM-søvnen, kan resultatet bli såkalt marerittlidelse.

Typisk for denne diagnosen er at man våkner badet i kaldsvette med sterke minner om de forferdeligste drømmer.

Hvis dette skjer ofte, kan man utvikle angst for selve søvnen, noe som i sin tur går ut over dagliglivet. Stress, søvnmangel og medisiner kan utløse eller forsterke lidelsen.

For mange kan et avslappende bad før sengetid, og det å gå til sengs i tide, bryte den onde sirkelen. I de mest alvorlige tilfellene kan beroligende medikamenter ha god effekt.

LES OGSÅ: Stadig flere har søvnproblemer

Søvngjengeri

22 prosent av oss har gått i søvne minst én gang, viser en spørreundersøkelse Universitetet i Bergen gjennomførte for to år siden.

1,7 prosent av oss har spasert sovende rundt minst én gang de siste tre månedene.

Voksne søvngjengere er ikke uvanlig, men de fleste er barn. Ingen kjenner de nøyaktige årsakene til denne underlige vanen, men ekspertene regner med at stress og søvnmangel er medvirkende.

Og det viser seg at genetiske faktorer kan ha stor betydning. Nære slektninger av søvngjengere har ti ganger så stor sannsynlighet for å gå i søvne enn andre, ifølge Live Science.

Myten vil ha det til at søvngjengere trasker formålsløst omkring med armene utstrakt. Virkeligheten er litt annerledes. De fleste navigerer selvsikkert rundt i huset, der de både kan åpne dører og flytte på møbler.

Men selv om søvngjengeri ikke er farlig i seg selv, blir mange skadet på sine nattlige vandringer. Snubling i elektriske ledninger og fall i trappa er det vanligste.

– Men vekking anbefales ikke. Det kan øke risikoen for voldelig atferd, sier professor Bjørn Bjorvatn til NRK.no.

Han er en av landets fremste søvneksperter, og en av dem som står bak spørreundersøkelsen om søvnvanene våre.

Bjorvatn forteller at det vanligste er å gå i søvne tidlig om natten, ikke på morgenkvisten.

– Fenomenet inntreffer i overgangen fra de dype søvnstadiene til lettere søvn. Det varer sjelden i mer enn 15 minutter. Og de fleste søvngjengerne husker ingenting av episoden neste dag, sier han.

Har du en søvngjenger i familien, er professorens råd å beskytte vedkommende best mulig ved å låse dører, lukke åpne vinduer og tilsvarende ulykkesforebyggende tiltak.

Eksploderende hode-syndrom

Navnet kan høres verre ut enn det er. Men opplevelsen er skremmende nok.

Personer som lider av såkalt eksploderende hode-syndrom bråvekkes av en skremmende skarp lyd like kraftig som et geværskudd eller slaginstrumenter i senga.

Trøsten får være at pasienter med denne diagnosen ikke føler fysisk smerte når det smeller i hjernen, og vitenskapen har fastslått at lidelsen ikke er forbundet med alvorlig sykdom.

Men hva syndromet egentlig kommer av, vet ennå ingen.

LES OGSÅ: Har du «søvngenet»?

Søvnrelatert spiseforstyrrelse

Det hjelper lite med viljestyrke mot søtsaker i våken tilstand, hvis du fråtser i mat mens du sover. Det er det faktisk noen som gjør.

Å stappe i seg fett, en frossen pizza eller sigaretter dyppet i smør er et signal på at noe er alvorlig galt.

Farlig kan det også være hvis man går ut av senga og skrur på kokeplater eller kutter opp råvarer til måltidet.

– Søvnen blir ofte forstyrret av spisingen. Dagen etterpå er man trøtt, og har nedsatt matlyst. De mange kaloriene om natten kan også gi problemer med overvekt, forklarer professor Bjorvatn.

Den uønskede spisingen er en forvirrende sykdom også for legevitenskapen. Men det fins botemidler.

Medisiner som øker mengden dopamin, en signalsubstans som er viktig for belønning og velbehag i det sentrale nervesystemet, kan være til god hjelp mot søvnrelatert spiseforstyrrelse.

Sex i søvne

4,5 prosent av den norske befolkning har spist sovende. Enda flere av oss (7,1 prosent) har hatt sex i søvne.

Sexsomnia er et relativt nytt begrep, og ett av de mest mystiske. Men fenomenet er trolig like gammelt som menneskeheten selv.

Sex i søvne omfatter alt fra generende høye stønn til voldsom masturbasjon og faktisk også voldtekt. Live Science viser til minst syv tilfeller av seksuelle angrep på andre personer, der gjerningsmennene hevdet at de sov mens overgrepene skjedde.

Sexsomnia ble første gang beskrevet i 1996. Det er ikke gjort mange vitenskapelige studier av fenomenet, men ifølge en fem år gammel rapport i tidsskriftet Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology kan søvnmangel, stress, rusmidler, medisiner eller fysisk kontakt med sengepartnere ha betydning.

Men foreløpig vet man ikke hvorfor dette fører til seksuell utfoldelse i sovende tilstand.

LES OGSÅ: Sexsomnia vanligere enn antatt

Søvnige hallusinasjoner

Underlige opplevelser er en del av søvnen og drømmene. Men de kan også dukke opp rett før man sovner, når hodet akkurat har roet seg på sengeputa.

Man hører stemmer i rommet eller ser folk som ikke er der. Fantomfølelser og synet av merkelige gjenstander i rommet er heller ikke uvanlig.

– Dessuten kan dyr og insekter ”krabbe rundt”, forteller lege Neil Kline i det amerikanske søvnforbundet.

Fenomenet kan også inntreffe mens man er i ferd med å våkne opp. Det er først og fremst folk med narkolepsi (akutt sykelig søvnbehov) som sliter med denne typen hallusinasjoner.

Rådet fra dr. Kline er å oppsøke lege hvis hallusinasjonene gjør at man blir ekstra søvnig i dagslys eller mister muskelkontroll når fenomenet inntreffer.

LES OGSÅ: Sovekluss gir kilopluss

Skrekkanfall

Mareritt kan altså dukke opp når man drømmer i REM-søvn. Men tilsvarende skrekkopplevelser forekommer også under de dypere søvnfasene tidlig om natten.

Dette kalles nattlige skrekkanfall, og er mest vanlig hos barn. Plutselig sitter de oppreist i senga, skrikende og med vid åpne øyne selv om de faktisk ikke ser det som skremmer dem. Noen går også i søvne når dette skjer. Og trøst gir liten lindring.

Foreldre har observert barn som vandrer omkring i full panikk. Men etter 10 – 15 minutter går barna gjerne til sengs igjen, og sovner. Neste morgen husker de lite av det som har skjedd.

Vitenskapen vet heller ikke mye om denne formen for panikk, men tror at feber, stress og ujevn døgnrytme kan være blant forklaringene. De fleste vokser av seg dette problemet med alderen.

Søvnparalyse

Under normal REM-søvn øker drømmeaktiviteten. Da er muskulaturen totalt avslappet. Denne lammelsen gjør at vi ikke følger opp drømmene våre i praksis slik at vi blir fysisk skadet mens vi sover.

Men hos noen fortsetter muskellammelsen også etter at de har våknet. – Du vet at du er våken, og du vil bevege seg. Men du får det ikke til, forklarer doktor Klein.

En studie publisert i Journal of Sleep Research viser at 75 prosent av de som lider av søvnparalyse også har hallusinasjoner samtidig. Det er ingen god kombinasjon.

Pasientene forteller om en overveldende følelse av onde krefter som vil knuse eller kvele dem.

Noen forskere mener at denne skremmende tilstanden kan være en forklaring på bisarre historier som at romvesener har forsøkt å bortføre den sovende.

Hyperaktivitet

Mens søvnparalyse er et eksempel på for mye urørlighet, er søvnlidelsen RBD (også kalt REM-søvnatferdsforstyrrelse) et eksempel på det motsatte.

Dette inntreffer når hjernen ikke gir riktige signaler til kroppen om å holde seg i ro under REM-søvnen. I stedet følger kroppen opp drømmene i praksis.

Den sovende slår og sparker ukontrollert, eller forlater senga og løper omkring. Noe som ikke er helt ufarlig. Mange skader seg under denne typen nattlige utfoldelser.

Her er det vanlig å huske drømmene etter å ha blitt vekket, men ikke at man var i full aktivitet.

RBD rammer først og fremst eldre mennesker, og kan være et symptom på en gryende Parkinsons sykdom. Behandlingen er medikamenter som reduserer REM-søvnen og hjelper kroppen til å slappe av.

LES OGSÅ: Drømmer kan varsle Parkinsons

Trafikkfarlig

Søvnlidelsene er også et problem i trafikken. Undersøkelser viser at søvnige bilførere er vanlig på norske veier.

Fem prosent av sjåførene sovner eller dupper av bak rattet i løpet av ett år, ifølge tall fra Transportøkonomisk institutt.

2400 ganger i året ender det med en trafikkulykke. Søvnulykkene er gjerne mer alvorlige enn andre ulykker, fordi de ofte skjer i stor hastighet på landevei med liten trafikk.