I dag møtes en rekke europeiske helse- og miljøorganisasjoner i Brussel for å legge press på EU som snart skal revidere det europeiske støydirektivet fra 2002.
Norsk forening mot støy er en av deltakerne på møtet, der bråket fra trafikken blir hovedtemaet. Offentlig forvaltning i flere støyutsatte regioner deltar også på konferansen.
– Kravet er blant annet mye strengere regler i alle europeiske land, forteller daglig leder Hanne Herrman i Norsk forening mot støy.
– Landene har i dag svært ulike regler og handlingsplaner mot den uønskede støyen. Dermed blir det vanskelig å sammenlikne og samordne tiltak over landegrensene, sier hun til NRK.no.
Halvparten plages av støy
En rapport fra EUs miljødirektorat viser at nesten halvparten av alle europeere utsettes for så mye støy fra trafikken at det kan være helseskadelig.
Støyen fører til at 200.000 europeere får støyrelatert hjerte- og karsykdom hvert år, og at hele 50.000 av dem dør av sykdommen.
Overført til norske forhold, betyr tallene at inntil 150 nordmenn dør hvert år av slike helseplager. Og det gjelder bare støyen fra trafikk og samferdsel.
Nordmenns irritasjon og misnøye på grunn av uønsket støy øker år for år i Norge, ifølge en oversikt fra SINTEF.
Bare luftforensning er et mer omfattende miljøproblem enn støy i dagens Europa. Veitrafikk er den desidert største støykilden som irriterer nordmenn, etterfulgt av støyen fra industri, flytrafikk og jernbane. Men mange plages også av nabostøy i tettbygde strøk.
- LES OGSÅ:
Store mørketall
Togtrafikken bidrar også til at stadig flere plages av uønsket støy.
Foto: Tomas Berger / NRK– Sykdomstallene er bekymringsfulle, og det er all grunn til å tro at det er store mørketall, sier nestleder Anne Stauffer i Den europeiske alliansen for helse og miljø (HEAL)
Organisasjonen viser også til at svært mange europeiske skolebarn får problemer med læring på grunn av alt for mye støy.
Mørketallene kan blant annet omfatte trafikkulykker og arbeidsulykker som skyldes tretthet forårsaket av søvnmangel på grunn av nattestøy. Faresignaler i trafikken kan også bli overhørt fordi støynivået er for høyt.
Hele 200.000 nordmenn har søvnproblemer på grunn av støy, ifølge Miljøstatus.no.
Få rettigheter
Men hvis du plages av nabostøy og festbråk, har du få rettigheter.
– Nabostøyen er et underdokumentert problem. Alt for mange nordmenn finner seg i alt for mye uønsket støy, sier daglig leder Hanne Herrman i Norsk Forening mot støy.
NRK Forbrukerinspektørene forteller i dag historien om fordi musikk fra en pub i etasjen under er blitt uutholdelig for henne.
Ofte sitter 76-åringen ute på verandaen om natta fordi støyen er mindre påtrengende utendørs enn inne i leiligheten. Nå orker hun ikke mer.
– Det norske regelverket er alt for svakt når det gjelder beskyttelse i private hjem mot uønsket støy fra nabolaget, mener Hanne Herrman i Støyforeningen.
– Problemet er en gjenganger i de klagene vi mottar. Mange vet ikke hva de skal gjøre, forteller hun.
– Hjemmet er jo et sted for hvile og avkopling. Der skal man kunne roe seg ned og kontrollere sitt eget lydmiljø. Men de fleste kvier seg for å kontakte politiet, selv når støyen tar overhånd. Og politiet har jo også andre saker som prioriteres høyere, sier Herrman.
– Hvilke råd gir dere til folk som sliter med nabostøy?
– At man må forsøke å snakke sammen. Dette handler mye om holdninger, for man har ikke mange rettigheter å vise til. Man må forsøke å bli enig med naboen om at man lever sammen og må ta hensyn til hverandre. Men det ikke alltid så enkelt.
- LES OGSÅ:
Styrets ansvar
– Men bor man i et sameie eller borettslag, har styret HMS-ansvar for alle beboerne. Det er det nok ikke alle styrer som er klar over når det oppstår en støykonflikt, sier lederen i Støyforeningen.
I Norge stilles det støykrav til tekniske installasjoner, som for eksempel heiser og ventilasjonsanlegg.
I Teknisk forskrift kreves det at anleggene skal ta hensyn til behovet for å unngå søvnforstyrrelser. Helsedirektoratet bruker de samme kravene til lydnivå i sin veileder Musikkanlegg og helse.
Kommunens rolle
– Klager på nabostøy bør i utgangspunktet søkes løst mellom den som er ansvarlig for støyen og den som blir berørt, sier avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen i Helsedirektoratet til NRK.no.
– Dersom dette ikke er mulig, kan klagen rettes til den aktuelle kommunen for vurdering, blant annet for dokumentasjon av de faktiske forholdene.
– Det vil da i første rekke være aktuelt å se på grunnlagsdokumentene for virksomheten, hva som er nedfelt av krav eller hensyn ved oppstart av virksomheten, for selve bygningen eller området, sier Stigen.
– Hvem har ansvaret for å løse tvister som den i Mysen?
– Dersom saken ikke kan løses i minnelighet mellom partene, kan den bringes inn for Konfliktrådet som kan innta en meglerrolle mellom partene og bidra til en løsning av tvisten.
– Hvis dette heller ikke bidrar til noen løsning, kan saken forelegges kommunen. Ved å gjøre de nødvendige avveininger kan kommunen løse tvisten med hjemmel i relevant regelverk, sier Stigen.
Når det oppstår en konflikt om støy, kan det ifølge ham bare bli aktuelt å kreve den støyende virksomheten stanset hvis forholdes vurderes som en overhengende helsefare.
Mange har ansvaret
En lang rekke offentlige etater har myndighet og ansvar på støyfeltet. På Klima- og forurensningsdirektoratets hjemmeside kan du se en oversikt over hvem som har ansvar for hva.
Oslo kommunes veileder for hvordan man klager på støy er et godt eksempel på hvordan en kommune kan være forberedt på å takle slike saker.
- LES OGSÅ:
