Vil ta sangfuglens mordere

«Sangfugl fra Chile, farvel!», synger Lillebjørn Nilsen i sin vakre vise om Victor Jara, den folkekjære sangeren som led en grusom død under militærkuppet for 40 år siden.

Nå håper sangerens familie at oppgjørets time er nær.

Magisk kveld

Det er en kveld full av følelser og sterke minner på «Victor Jara stadion» i Santiago de Chile. På scenen sitter en eldre kvinne med hvitt hår og et ansikt preget av de lidelsene hun har levd med i fire lange tiår.

Hun er Joan Jara Turner, enken etter den store sangeren Victor Jara, som ble myrdet på dette stedet under militærkuppet i 1973.

– Det virker nesten umulig at vi nå er tilbake på dette stedet, samtidig som det skjer noe som vi har kjempet for i flere tiår, sier Joan Jara. Og stemmen svikter et øyeblikk før hun fortsetter.

Victor Jara’s enke og døtre er kommet for å fortelle offentligheten om sin reaksjon etter at chilenske myndigheter nå ved årsskiftet kunngjorde at åtte medlemmer av landets tidligere militærjunta er tiltalt for mordet på den populære sangeren.

Nyheten er en milepæl i kampen for oppreisning og rettferdighet i Chile, 40 år etter militærkuppet.

Den svarte dagen

Det var et av de mest dramatiske øyeblikk i Latin-Amerikas nyere historie. Den 11. september 1973 satte militære kuppmakere, ledet av general Augusto Pinochet, inn jagerfly mot presidentpalasset i hovedstaden Santiago.

Landets folkevalgte president, Salvador Allende, var et av de første ofrene, og fortsatt er det uvisst om han ble myrdet, eller valgte å ta sitt eget liv i nederlagets stund.

Deretter startet jakten på alle dem som hadde støttet Allendes sosialistregjering. Titusener ble arrestert og utsatt for en avsindig brutalitet, grusom tortur og summariske henrettelser.

I alt ble mer enn 3000 mennesker myrdet under Pinochet-regimet, som satt med makten i Chile i hele 17 år. Mange av ofrene er aldri kommet til rette.

Et symbol

Et av de mest kjente ofrene for Pinochet-regimets forbrytelser var Victor Jara, sangfuglen som millioner av chilenere elsket.

Hans «Nueva canción» var en kraftfull del av kampen mot fascistregimene i Sør-Amerika, Spania og Portugal, og han var en av de viktigste støttespillerne for Salvador Allendes sosialistregjering i Chile.

Blant andre berømte sanger laget han «Venceremos», «Vi skal vinne», som ble den viktigste kampsangen for Allendes sosialistparti Unidad Popular. Victor Jara var derfor forhatt av den mektige overklassen og deres militære støttespillere.

Dagen etter militærkuppet ble den da 41 år gamle Jara hentet på sin arbeidsplass, Teknisk universitet i Santiago, og brakt til den beryktede «Chile stadion», der tusener av mennesker ble brakt inn og utsatt for regimets grusomheter.

44 kuler i kroppen

Victor Jara ble grusomt torturert i kjelleren på Chile stadion. Bødlene brukte geværkolbene til å knuse fingrene og tennene hans, som en hevn mot musikken og sangene som de så inderlig hatet.

Torturen pågikk i fire dager før den berømte sangeren ble skutt og dumpet i en bakgate i den chilenske hovedstaden. Senere undersøkelser viste at han hadde 44 kuler i kroppen.

Jara’s kone Joan har i intervjuer fortalt at hun våknet denne natten, den 16. september 1973, med at det gikk et merkelig støt gjennom kroppen hennes, og hun var sikker på at mannen hennes var død.

Et par dager senere kom en representant for et av byens likhus for å be henne identifisere den drepte. Deretter fikk hun anledning til å hente ut liket og gi sin mann en egen grav.

Hvorfor dette skjedde vet hun fortsatt ikke, men hun tror det var en enkeltpersons edle handling, midt i grusomhetene som preget Chile disse dagene.

36 år etter fikk Victor Jara en offisiell begravelse.

40 års kamp

I 1990 trakk Augusto Pinochet seg, etter å ha fått flertallet mot seg i en folkeavstemning.

Det åpnet for en demokratisering i Chile, men diktatoren fortsatte som forsvarssjef og ble senere senator på livstid. Han ble aldri dømt for sine forbrytelser.

Det manglende oppgjøret med militærregimet preger det chilenske samfunnet den dag i dag, og Victor Jara’s familie har kjempet en tung kamp for rettferdighet.

I 2004 fikk de en viktig oppreisning, da «Chile stadion», åstedet for drapet på sangeren, ble omdøpt til «Victor Jara stadion», og ble et senter for informasjon om Pinochet-regimets forbrytelser.

Men kravet om rettslig forfølgelse av Jara’s drapsmenn ble avslått gang på gang, etter påtrykk fra de fortsatt mektige militære.

Først nå ved årsskiftet ble det altså et gjennombrudd i saken, da åtte tidligere juntamedlemmer ble tiltalt for drapet.

• LES: Eksoffiserer siktet for drapet på Victor Jara

Sju av de åtte sitter nå i varetekt, men den antatte hovedmannen, Pedro Barrientos, er fortsatt på frifot. Han bor i Florida i USA, og chilenske myndigheter vil nå be om at han blir utlevert.

Jara-familiens advokat Nelson Caucoto mener det er en viktig utvikling som nå skjer:

– Det er ingen tvil om at rettsvesenet nå gjør jobben sin, selv om det har tatt altfor lang tid. For Victor Jara’s etterlatte, men også for tusener av andre ofre for militærregimet, og for landet Chile, er det av største betydning at vi endelig tar et oppgjør med fortiden, sier advokaten.

Etter 40 år sitter altså noen av sangerens antatte drapsmenn bak lås og slå. Og det er ingen tvil om at millioner av mennesker verden over vil føle en dyp glede dersom Victor Jara’s mordere får sin straff.

• LES OGSÅ: Chile 30 år etter