Oskar Matzerath, hovedpersonen i "Blikktrommen" slår og slår på på en tromme og nekter å vokse opp. Det er nesten så lyden låter i rommet, lenge etter boka er slått igjen.
- ”Blikktrommen” kan sees på som en intens protest mot den gryende nazismen som var i ferd med å få fotfeste og bre seg i Tyskland, sier Knut Hoem, litteraturkritiker i NRK.
- Hør programmet i Nett-TV:
Femti år siden "Blikktrommen"
Romanen ble filmatisert i 1979, og mange ser kanskje for seg gutten, Oskar Matzerath som den ultimative drittunge, så vanvittig irriterende i ubendig trommende trass. Andre ser det dypt symbolske i i handlingen som er lagt til byen Danzig og strekker seg over to tiår.
I år er det 50 år siden "Blikktrommen" kom ut. Den førte til et gjennombrudd for Günter Grass og ham til en verdensberømt forfatter. I 1999 fikk han Nobelprisen for sitt forfatterskap. Nylig kom hans siste bok, Boksen, ut på norsk.
- Hør:
- Les anmeldelsen:
Da Grass skrev "Die Blechtrommel" (1959), brøt den med dannelsesromanen - historiene om å reise ut, utvikler seg, vokse opp og komme hjem, en lest som svært mange romaner bygges over.
Fosnes Hansen ble rystet
"Blikktrommen" er blitt stående som et av etterkrigstidens viktigste tyske verker, Fortsatt snakker både forfattere og litteraturelskere med gnistrende øyne om den:
- Man blir så totalt trukket inn i denne hovedpersonens indre verden, at man ikke kan legge den fra seg. Jeg vil si at det er en av de mest grunnleggende, skjellsettende og rystende leseropplevelsene jeg har hatt i mitt liv, sier forfatter Erik Fosnes Hansen.
Fosnes Hansen, som leste ”Blikktrommen” av Günter Grass første gang som 17-åring, vender stadig vekk tilbake til den.
- Det som gjorde mest inntrykk på meg, var virkeligheten den beskrev. Det ble en intuitiv erkjennelse av at dette var den egentlige virkeligheten. Det er historien om en epoke, og en virkelighet som lå kort tid tilbake, men virket som en fjern tidsalder.