Hopp til innhold

Irak-soldat gir ut bok om å komme hjem

– Jeg hadde ventet mer negativ respons, for jeg gir ikke noe pent bilde av de amerikanske soldatene, sier Phil Klay om boken «Hjemkomst».

Phil Klay

Phil Klay er tidligere marinesoldat i Irak, og debuterer som forfatter med boken «Hjemkomst».

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Phil Klays debutroman har fått mye omtale i både USA og Storbritannia siden den kom ut på engelsk tidligere i vår.

– En veteran fortalte meg at han gav boken til sin kone, fordi han følte det var så vanskelig å kommunisere med henne om opplevelsene sine, sier Phil Klay.

Den tidligere marinesoldaten er en av over 250.000 amerikanere som har tjenestegjort bare i Irak-krigen. «Hjemkomst» handler om hvordan det er å komme tilbake som soldat fra både Irak og Afghanistan.

Vil få folk til å tenke mer

Hjemkomst

I «Hjemkomst» forteller 12 hjemvendte soldater hver sine bisarre glimt fra krigene i Irak og Afghanistan.

Foto: Forlaget Press

Phil Klay tjenestegjorde i Irak i tiden 2007-2008. Noen måneder etter at han returnerte til USA, satt han igjen med mange spørsmål. De dreide seg ikke minst om hva andre hadde opplevd. I boken forteller han historiene til i alt 12 soldater. Noen har han møtt i Irak, andre hjemme i USA etter at de kom hjem.

– En venn fortalte meg at han hadde blitt satt til å skyte hunder, for å forhindre dem i å tygge i seg menneske-lik. Siden jeg selv alltid har hatt et nært forhold til hunder, føltes det som en hel forskrudd historie å begynne min beretning med. Det var en måte å prøve å forklare noen av tankene jeg stridde med da jeg kom hjem.

Selv om vi til daglig fores med nyheter om selvmordsbomber og drapstall, mener han vi vet for lite om hva som egentlig foregår i både Irak og Afghanistan.

– Det er mange historier jeg skriver om som er små, men betydningsfulle øyeblikk. De når aldri de store nyhetsoppslagene. En roman får folk til å tenke selv, sier Klay.

Når jeg hadde tatt hånd om levninger, hendte det iblant at jeg tok tak i huden min og dro i den for å se den strekke seg, og så tenkte jeg: Dette er meg, dette er det eneste jeg er. Men det er ikke alltid så ille.

Utdrag fra «Hjemkomst»

– Lite bevissthet i USA

Klay ville skrive boken fordi han mener det er veldig lite bevissthet i hjemlandet om hvordan det er å være soldat. Han kjente behov for å formidle soldatenes ulike opplevelser, og det har har vært viktig å fortelle så ærlig som mulig.

– Det føltes uhyre merkelig å komme tilbake til USA. Det virket som om folk flest hadde skrudd av tanken på at landet var i krig.

Selv har han sett grusomheter som gjør uslettelig inntrykk.

– Jeg har sett flere skadde barn i Irak enn jeg håper å noen gang måtte se, i resten av mitt liv.

Er det mulig å leve et normalt liv etter å ha sett så mye elendighet?

– Selvfølgelig, svarer Klay oppstemt.

Sammenligner med dårlige ekteskap

Han mener de fleste soldatene som kommer tilbake med traumer, blir sterkere av det de har vært gjennom.

– Det gjør at du setter mye større pris på ting. For meg har det dessuten gjort at jeg er blitt mer klar over hvor viktig det er å være en ansvarlig innbygger i et demokratisk land som vårt. Dessuten har jeg blitt mer bevisst rundt hvilke konsekvenser politiske avgjørelser får.

– Det fine med å ha vært i Irak er at uansett hvor fælt livet mitt skulle komme til å bli, kan jeg tenke at «jeg er i det minste ikke i Ramadi i 2006». Du blir nødt til å konfrontere deg med at det foregår mye forferdelig i verden. Jeg tror ikke vi blir noe sterkere ved å unngå å konfrontere oss med grusomhetene.

– Du går til en venn, som får deg til å se det hele fra utsiden. Det klarer du ikke selv når du står midt oppi vanskelighetene.

Hva tenker du om situasjonen i Irak i dag?

– Det er trist. Det er mye vold.

Hva med Afghanistan?

– Jeg er bekymret for Afghanistan. Det er så komplisert og så vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre. Derfor er det lettest å bare ikke bry seg med det. Jeg ønsker meg en større offentlig diskusjon rundt dette.

Tror mange vil skrive om krigen

I en kronikk i New York Times denne vinteren , skrev han indignert om at det er alt for mange som sier de ikke kan forestille seg hvordan det er å være i en krigssone. Klay mener at alle har et ansvar for å prøve å forstå hva hjemvendte soldatveteraner har gjennomgått, eller for den saks skyld prøve å forstå andre mennesker som har opplevd noe traumatisk.

Klay tror han kommer til å få selskap av flere forfattere i årene fremover, som skriver skjønnlitterært om krigshandlingene.

– Det kommer et par bøker neste år i USA. Jeg har også venner som skriver på bøker nå. Jeg tror det kommer mye mer. Det har bare så vidt startet, sier Phil Klay

Kulturstrøm

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor
  • Regjeringa gir 300 millioner i satsing på lærebøker i papir

    – Starten på en tydelig markering av skrift og bøker, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

    Pengene er øremerket fysiske bøker.

    – Forskning viser at elever lærer mer ved å lese fysiske bøker, sier kunnskapsminister, Kari Nessa Nordtun.

    Hun sier regjeringen nå tar grep for å snu dårlige lesetall.

    – For mye iPad, skjerm og for lite bøker har ikke vært bra for leselysta, sier statsministeren.