9. april legger Riksarkivet ut mer enn 5000 dokumenter fra andre verdenskrig på nett. Dokumentene kaster blant annet nytt lys over den norske regjeringens syn på jødene som ble deportert, ifølge direktør Odd-Bjørn Fure ved Holocaustsenteret.
– Ubeskrivelig
Fure synes det er flott at allmennheten nå får tilgang til flere historiske bevis. Før dokumentene legges ut på nett, har han sammen med NRK tatt en sniktitt på dokumentene, og ifølge Fure er det en noe ubeskrivelig opplevelse.
– Det er en følelse av at man dukker inn i et landskap som har vært delvis lukket og som man nå får ny kunnskap om. Man kan stille nye spørsmål og kanskje også etablere nye årsakssammenhenger.
– Beklager
Etter bare å ha sett igjennom et fåtall mapper, oppdager Fure oppsiktsvekkende opplysninger. Nemlig at den norske regjeringen forsøkte å finne ut hva som skjedde med deporterte, norske jøder.
– Den dominerende oppfatningen har vært at etter at jødene var sendt ut av landet, var de også ute av norske politikeres bevissthet. Den setningen er sitert mange steder, og jeg beklager at også jeg har kommet i skade for å sitere den, for det viser seg altså å være feil.
– For her kommer det for dagen et engasjement på vegne av den norske regjering, for å finne ut hva som skjedde med de norske jødene, kan Fure lese ut av dokumentene.
Tror på milliontreff
Riksarkivets Øyvind Ødegaard gleder seg til dokumentene etter påske blir tilgjengelig for et bredt publikum. Han tror digitaliseringen av dokumentene vil bli en suksess.
– Jeg ville bli overrasket om vi ikke får milliontreff på disse sidene bare i inneværende år, sier Ødegaard til NRK.
Blant dokumentene som til nå er digitalisert finner man Quislings planer om å opprette kolonier i Russland, oversikt over fangene på Bredtveit, dokumenter etter Blücher og Terbovens matbestilling til elgjakta.
De 5000 dokumentene utgjør ifølge Ødegaard bare en promille av de dokumentene Riksarkivet har etter krigen.