Hopp til innhold

Rekordstor interesse for krigen

Interessen for andre verdenskrig har aldri vært større enn nå, hevder krigshistoriker. Også bokhandlerne merker interessen.

Tyske soldater i Oslo, 2. verdenskrig.

Interessen for andre verdenskrig er rekordstor, 70 år siden Norge ble angrepet.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Arnfinn Moland

Arnfinn Moland

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

Det er 70 år siden angrepet på Norge 9. april. Aldri før har det blitt produsert flere bøker, filmer og utstillinger om andre verdenskrig. Samtidig ser en hel generasjon av seniorer ut til å ha fått et nytt blikk på historien.

– Generelt var første generasjon ikke så interesserte i krigen. De hadde kanskje en viss opprørstrang, og ville ikke høre mer om krigen. Så blir de eldre og mer interessert. De ser at det kanskje er deres siste sjanse til å høre historier om krigen fra noen som har opplevd den, sier historiker og museumsleder for Norges Hjemmefrontmuseum , Arnfinn Moland.

Arkiver åpnes

Han forteller at hjemmefrontmuseet har fått merkbart flere henvendelser fra folk i 60-årene den siste tiden - barn etter folk fra motstandskampen som finner ting av interesse når de rydder i skuffer og skap.

Redaktør i Historieklubben i Tanum, Odd Karsten Krogh tror interessen henger sammen med at arkiver åpnes og at kilder frigis i tur og orden.

– Etter murens fall har vi hatt en bølge med bøker om Russland og Sovjetunionen. Vi har også hatt en bokbølge om norske frontkjempere på Østfronten. Det er noe som har skjedd som gjør at man kan skrive om det på en annen måte enn tidligere, sier Krogh.

Slukker ikke ungdoms interesse

Bortimot 25.000 skoleelever drar på skoletur til Polen og Tyskland for å se nazistenes herjinger. Willy Mo i organisasjonen Hvite busser tror det skal mer til for å slukke ungdommens interesse for den andre verdenskrig, enn at en generasjon dør ut.

– De har familiemedlemmer, besteforeldre og andre som opplevde andre verdenskrig og som satt i fangenskap i flere av disse leirene. Jeg tror det er kombinasjonen av nærhet familiemessig og en generell interesse for demokrati og menneskerettigheter, som vi dessverre i dag også ser er en utfordring i verdenssammenheng, sier Mo.

Film og bøker inspirerer

Hitler (Bruno Ganz) i "Der Untergang"

Fra filmen «Der Untergang»

Foto: Sandrew Metronome

Max Manus har også inspirert filmskaperne. Nylig kom dokumentarfilmen, «Strengt hemmelig», om nazisten Karl Martinsen, og filmfestivalen Kosmorama presenterer denne uken en annen, «Kampen om Thamsbanen».

Dokumentargleden gjenspeiles også i et rekordhøyt antall utgitt krigsbøker, og dessuten stor aktivitet blant amatør - og yrkeshistorikere om å skrive historiene med nye vinklinger.

– De fleste bøkene som gis ut om historie på norsk handler om andre verdenskrig. Om det er interessen eller tilbudet som gjør det, skal jeg ikke si noe om, sier redaktør i Historieklubben Tanum, Odd Karsten Krogh.

Krogh tror interessen henger sammen med at andre verdenskrig er den siste store historiske begivenheten for nordmenn.

– Vi har fremdeles folk som husker noe fra den gangen. Jeg tror interessen er forholdsvis større i Norge enn i andre land. Lenger nede i Europa er det kanskje første verdenskrig som er populær på film og som litteratur.

Brennpunkt-redaksjonen sender en dokumentar om Osvald-gruppa tirsdag 23. mai kl. 21.30 i NRK1.

Kulturstrøm

  • Tidligere NRK-profil Harald Tusberg er død

    Tidligere NRK-profil Harald Tusberg er død, melder VG.

    Tusberg ble 88 år gammel.

    Tusberg jobbet i NRK fra 1961 til 1996, og var blant annet kjent for NRK-programmer som «Smil til det skjulte kamera» i 1960-årene og «Dette er ditt liv» i 1980-årene.

    Tusberg var også forfatter, låtskriver og filmmanuskriptforfatter.

     Harald Tusberg
    Foto: NTB
  • Russisk journalist dømt til 8 år fengsel

    En russisk journalist som protesterte mot Russlands krigføring i Ukraina på TV, har blitt dømt til 8 års fengsel, skriver AFP.

    Journalisten Marina Ovsiannikova ble dømt for å ha spredt falsk informasjon om Russlands væpnede styrker.

    Ovsiannikova skapte overskrifter verden over da hun i mars 2022 stilte med en plakat der det sto «Nei til krig» midt under en nyhetssending. Hun var ansatt som redaktør i den statseide russiske TV-kanalen Kanal 1.

    I juli samme år aksjonerte hun igjen ved å stille seg opp i nærheten av Kreml med en plakat der det sto «Putin er en morder. Soldatene hans er fascister».

    (NRK/NTB)

    Marina Ovsjannikova møter pressa. Rundt ho er det kamera og mikrofonar.
    Foto: AFP