Hyller selvopptatte journalister

– Du ringer fordi du selv er med i boka. Ja, der ser man hvor selvopptatte journalister er, humrer Øyvind Holen på telefon fra Tyskland.

Undertegnede har akkurat fått et facebook-varsel om at jeg er en av de mange journalistene som er trukket frem i den nye «Jævla bra byline»-boka.

For ordens skyld ble intervjuforespørselen sendt før Facebook-meldingen kom. Men likevel stiger varmen i kinnene, for det er langt fra udelt positivt å være utvalgt i denne sammenhengen. Jævla bra byline er en bok som hyller selvopptatte journalister.

En advarsel til journalister

Journalister bruker seg selv som billedeksempel i stadig flere sammenhenger, og i Jævla bra byline-prosjektet (JBB) trekker D2-journalist Øyvind Holen frem de mest kårny og kleine forsøkene.

– Det startet som en slags advarsel til journalister om at det må være måte på hvor pr-kåt man skal være. Men som med mange andre budskap, ble etter hvert det kritiske aspektet borte. Nå tipser folk om seg selv og streber om å komme på trykk. Det er ingen grenser for kreativiteten til journalistene for å vise seg frem på stadig nye måter, sier Holen, fortsatt med latteren løst i stemmen.

Startet som en blogg-post

Prosjektet startet som en bloggpost på Øyvind Holens blogg i 2009. Holen hadde sett et stadig økende tilfang av bilder ved siden av bylinen, altså navnet til journalisten, i aviser.

Marie Simonsen hadde fullfigur bylinebilder på baksiden av Dagbladet, og for Holen toppet det seg da redaktør Gjyri Helén Werp brukte seg selv som forsidemodell i påskenummeret av KK.

Holen lagde en uoffisiell kåring av 13 ulike typer byline, alt fra klassisk navnebyline til fargebilder og hovedoppslag på forsiden av magasiner. Kåringen ble så populær at prosjektet ble utvidet til en Facebook-side som nå har daglige oppdateringer og flere følgere enn Dagbladet Magasinet.

– Vi tar innpå A-magasinet, sier Holen ikke helt ubeskjeden han heller.

Ny bok

Nå utvides konseptet. Boken «Jævla bra byline» lanseres under Skup-konferansen 4. april. Da vil også Norges Jævla bra byline-konge og -dronning bli kåret. Holen vil ikke røpe hvem som topper listene, men forteller at de største avisene dominerer kåringen, men at magasinene er blant verstingene i klassen.

– Damebladene er hakket mer ivrige på å fronte sine journalister og knytte bånd mellom redaksjon og leserne. Journalisten er på fornavn med leseren og skal fremstå som hennes velkledde venninne. Bladene blir mer som en skoledagbok der redaksjonen legger ut minner, sier han.

Men selv om prosjektet startet for å henge ut journalister, synes stadig flere det er stas å bli trukket frem av JBB-redaksjonen.

– Det strømmer inn tips. Ungdomsredaksjonene er de som drar det lengst. Det virker som om de bruker mer tid på bylinebilder enn journalistikk. På bildene er journalistene styla som om de skal på tv, ikke skrive avis, sier han.

Siden starten i 2009 har selfies og småportretter av folk blitt vanlige å dele i sosiale medier. Derfor øker også til stadig tilfanget av bilder til bloggen og facebook-siden.

– Det har kommet en bylineifiseringen av samfunnet der alle og enhver iscenesetter seg selv i sosiale medier. Da må journalistene ta det et hakk videre for å vise at det er viktig å være i avisa, sier han.

Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, var blant de første til å bli fremhevet av Jævla bra byline. Hun mener at få journalister tar seg nær av den tvilsomme ære der er å bli omtalt av JBB.

– Holen er veldig skuffet over at journalister er så ivrige på å være med på denne kåringa hans. Ingen blir fornærmet, tvert imot ler de høyt. Jeg får bare gratulere han med et godt prosjekt som gleder både journalistene og fiendene deres, sier Simonsen til NRK.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, er også blant de mange som har fått en Facebook-melding om at hun er med i boken. Heller ikke hun er fornærmet.

– Det er et supermorsomt prosjekt som jeg har hatt stor glede av hele veien. Det er en presis, underholdende og ikke helt uviktig måte å drive pressekritikk på, sier Stavrum.

– Noen bylinebilder er subtile og uskyldige, mens andre tar veldig mye plass, de blir støy på linja og går ut over budskapet. Journalister bør tenke over hvilken jobb de gjør. Fristelsen for å hilse hjem i teksten sin bør man som oftest avstå, sier Stavrum.

Viser seriøsitet og uhøytidelighet

Holen mener det er langt fra en god utvikling at så mange journalister villig bruker seg selv på bildene. Men han innrømmer at et godt bylinebilde også kan være hensiktsmessig.

– Det er ikke tilfeldig at man har bylinebilder ved meninger og kommentarer. Det er et oppgjør med ideen om en helt objektiv presse, man må vite litt om avsenderen. Journalistbilder kan også gi mulighet til å vise selvironi og tøyse og tulle litt på trykk. Det kan jo være morsomt. Bylinebildene kan vise både seriøsitet og uhøytidelighet. Det har blitt en egen kunst.

JBB-prosjektet kan kanskje virker internt for mediebransjen, men Holen mener at boken bør engasjere bredt.

– Boka er for alle selvopptatte journalister eller folk som er interessert i å le av selvopptatte journalister. Irritasjon over mediene er en stor hobby for mange, og boka kan brukes som en advarsel og inspirasjonskilde til å drite ut folk.

Og selv om prosjektet ble laget for å henge ut journalister, beroliger Holen undertegnede og andre journalister som er trukket frem i boken.

– Med alle jublende redaksjonsbildene i avisene om dagen har vel nesten alle i Presse-Norge blitt omtalt av Jævla bra byline. Men ikke alle får plass i boka. Så det er en ære, sier Holen.

Se «JBB-bildet» av journalisten i billedgalleriet over.