Med premieren på årets sommer revy på Hønefoss er revysommeren herved erklært for åpnet.
Det er imidlertid vanskelig å fatte hvorfor de har kalt revyen «Helt på trynet», for dette er en revy som funkler og gnistrer av spilleglede, mange gode tekster, og et kjempesamkjørt ensemble i en folkelig frodig og buskis-revy.
Skavlan på svorsk og «Haba Haba»
Gjeste-artisten, Brit Elisabeth Haagensli, er som skapt for dette ensemblet. Det ser vi fra hennes entre i åpningsnummeret, der hun gjør sin versjon av Grand Prix- Stella, og hvor hele ensemblet synger med på Hønefoss varianten av «Haba, Haba».
Revyen starter med Jonas Rønning som har sin klassiske åpnings-monolog med spark til Hønefoss og innbyggerne der; som alltid morsom og høyaktuell. Og så er det hele i gang.
Morten Grøtnes blir bare bedre og bedre som parodiker, og hans første nummer er en herlig utlevering av Skavlan på Svorsk, med et helt tatt på kornet kroppsspråk.
Og når han da i tillegg er alle gjestene, Krf-Hareide, John Arne Riise, Einar Gelius og Linni Meister er det bare å gi seg over. Og som musikalske gjester en herlig Lady Gaga-kloning fremført av Anne Sem Jacobsen, med musikalsk støtte av Knut Buen og Odd Nordstoga.
Puls-Yngvar og Susanne Ufør
Et nummer som kun kan beskrives som stort er en nådeløs parodi på Norges trimguru nr. 1 - den alltid oversmilende Yngvar Andersen fra Puls. Her har Eivind Lien klart å fange alle vaner og uvaner, og ikke minst den hysteriske tesen om at alt i livet er trening. Og at trening, satt på spissen, skal være slitsomt, kjedelig og tungvint. Her er det bare å le seg skakk.
Brit Elisabeth Haagensli er ellers kostelig som årgangsruss, Magnhild Meltveit Kleppa, og en svært gammel kjenning, Gro, landsmoderen, i praktfullt samspill med Morten Grøtnes som nikkedukken Jens.
Igjen er Morten Grøtnes uhyre dyktig. Han kan liksom ikke gjøre noen feil i denne forestillingen. Han kan synge som Donkeyboy eller Celine Dion, og ha det samme trøkket som Freddie Mercury i et Queen-potpurri.
I et nummer som like godt kunne vært kalt «Nav or never», opplever vi Anne Sem Jacobsen som Susanne Ufør som først vil oppleves som ufør, så artist og til sist som kvinne. Vi behøver vel ikke si hvem som her tas på kornet.
Jonas Rønning, som er den perfekte medspiller i mange nummer, har egentlig bare et nummer i forestillingen, ”Kim Yong il” på motivasjonskurs, meget fornøyelig det også, men i denne revyen florerer han nok mest som hovedforfatter sammen med Bror Andersen, og ellers er han raus nok til å la de andre aktørene få utfolde seg.
Dette er nesten nytt i norsk revy, der direktøren ofte har valgt å være hovedperson.
I nummeret Vikarene var det mye moro å hente på det at det finnes mange svenske gjestearbeidere i Norge for tiden, og de vikarierer på det meste, men alltid i regi av Adecco. Alt fremført i svensk dansbandstil som nærmest kan ta pusten fra Ole Ivars.
Ikke alle tekster er 100 % patente, men mer enn morsomme nok til at stemningen kokte hos det lokale publikummet, som bare blir større og større år for år, og det blir nok flere og flere tilreisende fans også.
8 av 10
Når Premiereløvene skal gi karakter, blir det en sterk 8 av 10 fra Andreas Diesen, og en solid nier fra Rune Alstadsæter.