En ny rapport fra Virke Produsentforeningen, som organiserer rundt 20 norske spillselskaper, viser at norsk spillbransje er i stor vekst.
Rapporten viser blant annet at bransjen omsatte for 330 millioner kroner i 2014, og sysselsetter rundt 465 norske arbeidstakere.
Men veksten har skjedd mer på tross av enn på grunn av forutsetningene, mener bransjens egen organisasjon.
- Les også:
– En del av skiftet Norge trenger
– Spillbransjen er i kjempevekst. Det kommer nye selskaper over hele landet. Vi ser at spillbransjen er rigget til å være en del av det økonomiske skiftet som Norge trenger med mer teknologi, mer kunnskap og nye forretningsmodeller, mener bransjedirektør Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen.
Men for sikre fortsatt vekst må staten nå tre støttende til, mener han.
– Det er alltid slik at politikken er med på å utforme om det går an å investere i denne typen bedrifter, eller om pengene pløyes inn i eiendom eller andre bransjer.
For få år siden skapte den finske spillutvikleren Rovio et globalt fenomen med sin Angry Birds-serie, og Urfjell mener suksessen skyldes finsk spillpolitikk.
– Finland har mange ganger den norske støtten i offentlige investeringer, og de har også regimer som gjør det attraktivt å investere private midler.
Frykter ingen tør satse for fullt
Smarttelefonens inntog er en del av forklaringen på hvorfor så mange norske selskaper satser på spill. Små skjermer krever mindre ressurser å utvikle for, og det gjør det lettere for småaktører å hevde seg i konkurransen.
Men skal suksessen vare, må myndighetene på banen, mener markedssjef Aurora Klæboe Berg i bergensselskapet Dirtybit, som står bak mobilsuksessen Fun Run.
– I Finland har staten vært med lenge og bygget opp spillbransjen, og får nå hundrevis av millioner i skatteinntekter tilbake. Vi går glipp av mange muligheter fordi vi mangler en strategisk satsing på spill, mener Klæboe.
- Les også: - Nettspillere later som de er menn
Hun mener dårlige støtteordninger gjør at mange gryende spillutviklere aldri får anledning til å satse fullt og helt på prosjektene sine.
– Det er flere som ville kunne gått ut av normal jobb og satse på spillutvikling på fulltid dersom støtteordningene hadde vært bedre. I stedet tar mange konsulentoppdrag for å få råd til å jobbe med spillutvikling, forteller Klæboe.
Kulturminister Thorhild Widvey sier hun ser at nordmenns spillinteresse har økt kraftig, og at det er store økonomiske verdier i bransjen. Hun er likevel ikke redd for at norske utviklermiljøer skal forsvinne ut av landet.
– Jeg tror det er et stort potensial for å være i Norge. Dette er en bransje som har store vekstmuligheter, sier Widvey.