Av Nils Røv
Skrekk og panikk
Man skulle tro at når trekkfuglene har overlevd de mange farer som lurer, både under trekket og i overvintringsområdene, kan de være trygge når de endelig har nådd "hjemlandet". Men slik er det ikke, og det skyldes ikke minst dvergfalken. Selv om den bare er litt større enn en trost, sprer den skrekk og panikk blant småfuglene. Den første som oppdager faren, sender ut et tynt, skarpt varselsignal som alle artene forstår. Øyeblikkelig smetter de inn mellom buskene, eller stivner til der de sitter. Men de som er i lufta, er i faresonen.
Dreper større fugler enn seg selv
Som sin "storebror" vandrefalken, er den spesialist i å fange sitt bytte i lufta, og foretrekker derfor å jakte over åpen mark. Selv om den for det meste fanger mindre fugler opp til trostestørrelse, kan dvergfalken av og til slå ned på og drepe fugler som er like store eller større enn den selv, for eksempel gluttsnipe, heilo og rugde.
Latsabben bruker kråkereir
Ingen rovfugl har større utbredelse enn dvergfalken. Bortsett fra i de lavereliggende deler av Sør- og Østlandet, er den utbredt over hele landet. Best liker den seg i bjørkeregionen på fjellet, hvor landskapet veksler mellom skog og åpent terreng, gjerne ved vann og vassdrag. Her finner den de hekkeplassene som den liker, nemlig gamle kvistreir som kråka har bygd. Selv bygger den sjelden noe reir selv, men legger de 3-5 brunrøde eggene direkte på underlaget. Noen ganger legges eggene på en hylle i fjellet, eller til og med direkte på bakken.
Liv i reiret
Når ungene er klekket, blir det liv ved falkereiret. Hannen bringer bytte som overleveres hunnen. Og enhver fredsforstyrrer som nærmer ser reirområdet, enten det er en kråke eller fiskemåke, blir jaget bort under iltre skrik. Også menneskene blir mobbet når de kommer nær dvergfalkens reir. Den er både modig og utholdende. Når trekkfuglene forlater oss om høsten, følger dvergfalkene etter. De fleste overvintrer i Europa, fra Tyskland og sørover, og vender tilbake til hekkeplassene i april/mai.
Hold på å dø ut
Dvergfalken holdt på å bli borte fra vår natur på 1950- og 1960-tallet, fordi folk tok i bruk miljøgifter i landbruket, særlig giftstoffet DDT. Det førte til at eggskallene ble for tynne, og mange falker fikk ikke klekket ut unger. Heldigvis er de farligste stoffene nå forbudt, men faren er ikke over for rovfuglene våre. Nye giftstoffer kommer stadig vekk inn i det fuglene spiser, og i trekkfuglenes overvintringsområder i Afrika brukes fortsatt forbudte insektmidler.
Her kan du høre Dvergfalk (lyd). Hvis du lytter nøye, kan du også høre lyden av gråsisik og løvsanger.
Og her kan du se på Dvergfalk (video).