New York har lenge vært blant nordmenns favorittsteder, og det er ikke så lenge siden det var noe helt annet enn en langhelg i storbyen som lokket oss til det store eplet på USAs østkyst.
Bydelen Brooklyn er i dag New Yorks mest folkerike, alene kunne den vært USAs tredje største by med sine 2,5 millioner innbyggere. På 1940- og 50-tallet var Brooklyn også «Norges tredje største by», bak Oslo og Bergen. På det meste bodde det over 100.000 nordmenn i den amerikanske bydelen.
Nett-TV: Se tidligere sendte episoder av Jakten på Norge
Les også:
Norge i miniatyr
– Brooklyn var en av de største norske koloniene sammen med Chicago, Minneapolis og Seattle. På sitt største vil jeg anslå at det norske området i Brooklyn strakte seg over 20–30 kvartaler, forteller historiker Knut Djupedal, som også styrer Norsk Utvandrermuseum på Ottestad i Hedmark.
Utvandringen fra Norge var på sitt største på slutten av 1800-tallet, da det var flere år med tøffe kår i fedrelandet. Nye muligheter i det lovende landet i vest lokket mange fattige bønder over Atlanterhavet. På midten av 1900-tallet var det først og fremst «vanlige folk» som tok turen over dammen, mange bodde og jobbet i USA for noen år før de tok med seg familien og flyttet hjem igjen.
Les også:
Den norske kolonien i Brooklyn besto i stor grad av sjøfolk fra Sørlandet og deres familier. Men ifølge Reidun Liland Thomson var det som å gå gjennom et Norge i miniatyr når man tok turen nedover Lapskaus Boulevard på 1960-tallet.
– Det var som å gå i en by i Norge, jeg kunne hilse på både nordlendinger, vestlendinger og sørlendinger. Det var veldig viktig for oss nordmenn å holde sammen, og vi hadde det fryktelig gøy, forteller 70-åringen i dag.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Reidun Liland Thomson forteller Jakten på Norge-programleder Haddy N'jie hvordan Brooklyn så ut i den norske "storhetstiden" på midten av 1900-tallet.
Fra fårikål til spisepinner
Hun flyttet til Brooklyn i 1962 for å jobbe som barnepike, og fikk etter hvert jobb som servitør på en norsk restaurant. På slutten av 1970-tallet satte imidlertid amerikanske myndigheter bremsene på for det norske storby-eventyret da de bestemte at kvotene for immigrasjon fra Nord-Europa til USA skulle strammes inn drastisk.
Samtidig bestemte mange nordmenn i USA seg for å dra hjem igjen til gamlelandet. Barnefamiliene som ble værende i USA, flyttet ut til tryggere omgivelser på landet.
– Jeg ble igjen fordi jeg elsket Brooklyn. Da den norske restauranten jeg jobbet på ble gjort om til en kinesisk restaurant, spurte jeg om jeg kunne fortsette å jobbe der og lage norsk mat. Mange lo av at jeg lagde fiskepudding og fårikål på et kinesisk spisested, minnes Reidun.
Les også:
Føler seg fremmed
17. mai ble behørig feiret i Brooklyn på 60-tallet, med både parade og skjønnhetsdronning. I dag er 17. mai-tradisjonen noe av det eneste norske som fortsatt klamrer seg fast i den tidligere norske storkolonien Brooklyn.
Foto: Inger og Ernst NodelandDet Brooklyn hun elsket på 60-tallet endret seg imidlertid raskt, og på 80-tallet hadde kinesiske immigranter i stor grad «tatt over» det tidligere norske området i Brooklyn.
– De som reiste hjem på 60-tallet fikk sjokk da de kom tilbake på besøk. De kjente seg ikke igjen.
Heller ikke Reidun Thomson kjenner seg i dag igjen i byen, selv om hun har bodd der hele sitt voksne liv. Det norske diskoteket og et norsk bakeri har blitt kinesiske restauranter, dansesalen Sons of Norway er blitt moské. Én eneste norsk butikk holder fortsatt åpen, der handler Reidun.
– Jeg føler meg som en utlending i Brooklyn. Det gjorde jeg aldri før, forteller 70-åringen.
Les også:
Rekordstor utvandring
Selv om USA stengte grensene på 70-tallet, har utvandringen fra Norge på ingen måte tatt slutt. Faktisk har den aldri vært større. 2012 var ifølge Knut Djupedal året med størst utvandring, hvis vi teller antall personer. 31.200 mennesker utvandret fra Norge dette året, riktignok var bare 10.000 av disse norske statsborgere.
1903 var året flest personer utvandret fra Norge, hvis vi ser på tallene prosentvis i sammenheng med befolkningstallet. 27.000 nordmenn, 1,2 prosent av befolkningen, forsvant da over til USA.
Selv om hver fjerde utvandrer i perioden 1900–1910 kom hjem igjen til slutt, er det interessant å leke med tanken på hvor Norge kunne vært i verden i dag, hadde det ikke vært for den store fattigdommen og utvandringen rundt århundreskiftet. Basert på folketellinger, antas det at det bare i USA finnes omtrent fem millioner norske etterkommere. Like mange som det bor i Norge i dag.
I søndagens episode av «Jakten på Norge» følger programlederne Haddy N'jie og Per Sinding-Larsen i sporene etter vandrende nordmenn de siste 200 årene. Se dokumentaren på NRK1 klokken 20.50.
