Tegneseriestripen sto på trykk i Dagbladet i slutten av mai, og vekket oppsikt i flere utenlandske medier. Både Det mosaiske trossamfunn og Antirasistisk senter oppfattet Thomas Drefvelins parodiske stripe som et angrep på jødedommen, og klaget avisen inn for Pressens faglige utvalg.
Selve tegneseriestripen viser to religiøse personer som mishandler et barn, mens politiet lar være å gripe inn fordi overgriperne argumenter for at dette «er tradisjon» og en viktig del av deres tro.
Prinsipiell sak
Tegneserien sto på trykk i Dagbladet 28. mai i år.
Foto: Faksimile / DagbladetI tirsdagens PFU-møte påpekte utvalget at motivet helt klart kunne oppfattes som støtende overfor leseren, men ville ikke gå med på at tegningen var rasistisk eller antisemittisk.
PFUs sekretariat påpekte i sitt forslag til uttalelse at det i norske medier er en tradisjon for at karikaturen har svært vide rammer, og at det ikke kan være slik at de som føler seg forurettet eller krenket skal ha vetorett over hva som kan publiseres.
– Dette er en så viktig, prinsipiell sak for pressen og ytringsfriheten at selv om denne stripen var rettet mot én spesiell religion, ville jeg ha frifunnet Dagbladet, mente Martin Riber Sparre fra Dagens Næringsliv.
Han la til at hvis det var slik at Det mosaiske trossamfunn følte seg truet av tegneseriestripen, var det en sak for politiet, og ikke PFU.
Les også:
Ydmyk sjefredaktør
– Jeg er naturligvis glad for at Dagbladet ikke ble felt, det er en riktig avgjørelse for ytringsfriheten i norsk presse, sier sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet til NRK.no.
– Samtidig har det selvfølgelig gjort inntrykk å se hvor sterke og omfattende reaksjoner denne tegningen skapte. Mange følte seg såret. Det var ikke vår hensikt.
Markussen forklarer at tegningens eneste formål var å vise at overgrep kan begås ustraffet så lenge det skjer under dekke av tradisjon og tro. Dagbladet-redaktøren mener det må være stor takhøyde for kritikk av religioner og religiøs praksis. Han påpeker også at karikaturen har brodd mot alle religioner.
Sjefredaktøren legger til at selv om de er ydmyke overfor reaksjonene tegneserien skapte, kan ikke pressen kan ta hensyn til alle grupper som til enhver tid føler seg rammet.
– Det vil alltid være reaksjoner og protester på det meste vi skriver om, men vi kan ikke overlate definisjonsmakten til de som føler seg støtt, mener Markussen.
Løpende debatt
PFU-leder og Aftenpostens redaktør Hilde Haugsgjerd mener tegningen på oppfattes som et innlegg i en løpende debatt.
Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpixPFU-leder Hilde Haugsgjerd påpekte også at tegningen må oppfattes som et innlegg i en løpende debatt, og at dagens kontekst er annerledes nå enn den var når det gjaldt jødekritiske tegninger før, under og etter krigen. Derfor oppfatter heller ikke utvalget karikaturen som antisemittisk.
– Det er også viktig å huske på at karikaturen som sjanger er kjent for å være usaklig og setter ting på spissen, la hun til.
Flere av pressens representanter i utvalget innrømmet imidlertid at de selv ikke ville ha trykket stripen i sin avis. Heller ikke John Arne Markussen i Dagbladet ville slå fast at han hadde trykket tegneseriestripen på nytt uten å nøle.
– Det er en vurdering som må tas fra gang til gang. Men jeg har ikke sett noen grunn til å kritisere den opprinnelige avgjørelsen internt, påpeker sjefredaktøren.
Hadi Strømmen Lile representerte allmennheten, og var alene om å ville felle Dagbladet. PFU vedtok derfor å frikjenne Dagbladet for å ha trykket tegneseriestripen.
Respekterer avgjørelsen
Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk senter, sier til NRK.no at de respekterer PFUs avgjørelse og ikke kommer til å ta saken videre. Men deres standpunkt er fortsatt som tidligere.
– At man har anledning til å trykke noe, betyr ikke at man bør gjøre det. Vi er imidlertid ikke overrasket over avgjørelsen, det har alltid vist seg å være vanskelig å stanse antisemittiske uttalelser, mener Steen.
Han forteller at det de reagerer mest på er at motivet der barn mishandles av voksne jøder (ifølge Antirasistisk senters egen tolkning av tegningen, journ.anm.), skal være et av de vanligste motivene som er brukt for å fremme antisemittiske holdninger gjennom historien.
– Dette er altså akseptabelt fordi man kaller det religionskritikk. Samtidig har vi sett at slike tegninger spres i høyreekstreme miljøer. Jeg synes det er trist at norske aviser skal bidra til å lage og spre slike holdninger, uttaler Rune Berlund Steen.
