I 2011 publiserte NRK en sak om litterære «one-hit wonders». Journalist Anders Malm skrev om forfattere som oppnådde stor oppmerksomhet for en roman, men som i ettertid publiserte lite eller ingenting.
«To kill a Mockingbird» ble rost opp i skyene av kritikerne, og vant blant annet den høythengende Pulitzer-prisen for fiksjon i 1961
Foto: ApHarper Lee (89) ble da trukket frem som et erkeeksempel. Den amerikanske kvinnens bok, «To kill a Mockingbird», solgte nemlig over 30 millioner eksemplarer, og ble en av det 20. århundrets mestselgende romaner. Den ble rost opp i skyene av kritikerne, og vant blant annet den høythengende Pulitzer-prisen for fiksjon i 1961.
Men Lee fikk aldri utgitt flere bøker. Ikke før nå.
- Les mer: Litterære «one-hit wonders»
Gjenoppdaget gammelt manus
Ifølge forlaget HarperCollins slippes «Go set a Watchman» 14. juli.
Foto: HANDOUT / Reuters55 år etter utgivelsen av det som var en av 1900-tallets mest leste og diskuterte romaner, kommer bok nummer to fra forfatteren. Ifølge forlaget HarperCollins ble manuset skrevet på midten av 1950-tallet. Men det var ikke før i år at det ble gjenoppdaget.
Boken, som på engelsk heter «Go set a Watchman», er allerede på bestselgerlisten til Amazon, og det før den er utgitt. I en pressemelding fra forlaget forteller Lee at hun ikke visste at manuset hadde overlevd:
– Jeg ble overrasket og glad da min kjære venn og advokat Tonja Carter oppdaget det. Etter å ha tenkt grundig gjennom det og tvilt mye, viste jeg det til en håndfull mennesker som jeg stoler på, og jeg fikk til min glede høre at de mente det var verdt å publisere.
Seks litterære «one-hit wonders»
Marta Norheim trekker frem Trygve Emanuel Gulbranssen og Karo Espeseth som to eksempler på norske «one-hit wonders»-forfattere.
Foto: Hilde Bruvik / NRKNRKs litteraturkritiker, Marta Norheim, har ikke lest noe av Harper Lee før, men har planer om å lese både «To kill a Mockingbird» og «Go set a Watchman».
Da hun blir utfordret til å nevne norske «one-hit wonders»-forfattere, trekker hun frem to navn; Trygve Emanuel Gulbranssen og Karo Espeseth. De har begge fått plass på listen over seks utvalgte forfattere:
«Sår som ennu blør» av Karo Espeseth.
På Haugalandmuseenes nettsider kan en lese om en forfatter som fikk mye motstand for sitt ene skjønnlitterære verk:
– Hun gav bare ut dette ene skjønnlitterære verket. Boken vakte til gjengjeld så mye negativ omtale at det ble med den romanen. Det gikk over femti år før hun igjen utga bok, denne gang en selvbiografi med den megetsigende tittelen «Livet gikk videre». Nå, over sytti år etter at «Sår som ennu blør» kom ut, har litteraturforskere i Norden og USA trukket boken fram igjen og vist den fornyet interesse, skriver Sverre Lervik.
«Bjørndaltrilogien» av Trygve Emanuel Gulbranssen
– Dette er riktignok en trilogi, men bøkene kom rett etter hverandre og utgjør en slags enhet. Trygve Emanuel Gulbranssen var virkelig en stor forfatter, sier Norheim.
– Romanverket skildrer spenningen mellom ny og gammel tid i Norge, mellom siste halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet. Sentralt står konflikten mellom «Bjørndals grend» og «Den brede bygd», sammen med temaer som gudstro, hevn, rettferd, barmhjertighet og frigjøring, ifølge en Wikipedia-artikkel om triologien.
«Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» fikk flotte kritikker og et stort publikum da den kom ut i 1990. Likevel skrev ikke Jan Wiese flere romaner.
Foto: Gyldendal Norsk Forlag«Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» av Jan Wiese.
Jan Wiese var mannen som ble trukket frem av flest av våre Twitter-følgere da vi spurte dem om litterære «one-hit wonders». I 1990 fikk forfatteren utgitt romanen «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» – en bok som ble en uventet kritiker- og publikumssuksess. Romanen ble oversatt til 15 språk.
Det ble imidlertid ikke flere romaner fra Wiese. Kort tid etter utgivelsen ble han rammet av slag, og selv om han kom seg igjen, skrev han aldri flere bøker. Wiese døde i 2014.
- Les også: Den vanskelige andreboken.
«Tatt av vinden» av Margaret Mitchell.
En av våre Twitter-følgere, Sølvi Nerem Berg, mener «Tatt av vinden» er et godt eksempel på en «one-hit wonder». Hun har selv lest boken, og synes den har mange fine miljø- og detaljskildringer.
Forfatteren av «Tatt av vinden» døde i 1949 i en bilulykke, da hun var på vei til en kino. Hun skrev romanen i hemmelighet etter at en kollega av henne skal ha ledd av ideen hennes om å skrive en bok. «Tatt av vinden» vant en Pulitzer-pris, og har solgt et titalls millioner eksemplarer. Det er også laget en ikke helt ukjent film basert på romanen.
«Stormfulle høyder» av Emily Jane Brontë.
– Stormfulle høyder kom ut i 1847, og året etter døde Emily, den mellomste av de tre Bronte-søstrene, av tuberkulose. Stephenie Meyers refererer til henne blant vampyrene i Twilight-bøkene, og dette skal ha gitt Emily Bronte skal ha fått en ny vår blant «kidsa», skrev Anders Malm i sin sak om litterære «one-hit wonders».
«På sporet av den tapte tid» er blitt holdt opp som et forbilde av forfattere som Dag Solstad, Karl Ove Knausgård og Ole Robert Sunde.
Foto: Wikipedia«På sporet av den tapte tid» av Marcel Proust.
Målt i volum, er det vanskelig å bestride at dette verket er tidenes største «one-hit wonder». 3200 sider fordelt over sju bind. Proust påbegynte verket, som regnes som en roman, i 1909, og holdt fortsatt på med det da han døde i 1922.
