TOPSHOTS-AZERBAIJAN-OPPOSITION - - Aserbajdsjansk politi bærer avgårde en aktivist etter store demonstrasjoner for menneskerettigheter i landet. Bildet er tatt 1. mars i år. - Foto: SAMIR ALIYEV / Afp

Aserbajdsjansk politi bærer avgårde en aktivist etter store demonstrasjoner for menneskerettigheter i landet. Bildet er tatt 1. mars i år.

Foto: SAMIR ALIYEV / Afp

Aserbajdsjan strammer inn før ESC

Fengsler kritiske kunstnere og truer journalister, ifølge flere medier. Menneskerettighetsorganisasjoner ber om sanksjoner.

Flere menneskerettighetsorganisasjoner har bedt om etterforskning etter flere tilfeller av vold og utpresning mot kritiske røster i landet den siste uka.

Det franske nyhetsbyrået AFP skrev i forrige uke om to musikere fra bandet Bulistan, som ble fengslet etter å ha kritisert president Ilham Alijev og hans familie fra scenen i Baku helgen før.

Musikerne ble fengslet i ti dager for oppvigleri, og de forteller selv at de ble banket opp i fengselet. Både Human Rights Watch og Amnesty har krevd at aserbajdsjanske myndigheter etterforsker volden, men ifølge musikernes advokat har myndighetene avslått å etterforske.

Utpresset med sextape

En annen kritisk røst, den undersøkende journalisten Khadija Ismailova, er blitt utsatt for utpressing. Journalisten er blant landets mest respekterte, og hun hadde planlagt en større serie om president Alijevs eierskap i landets banker og telekomselskaper, da hun fikk et brev i posten.

Det inneholdt et trusselbrev, og en rekke bilder av Ismailova mens hun hadde sex med kjæresten.

Brevet advarte henne mot å trykke sakene om presidenten, ellers ville en ett minutt lang sexscene med henne bli publisert på internett. Bildene i konvolutten var tatt inne i journalistens egen leilighet, med skjult kamera.

Ismailova ble forsøkt presset til å la være å publisere, men hun lot seg ikke knekke. Hun valgte å gå ut med sine saker, og en uke senere fortalte to statskontrollerte aviser om videoene, og lenket til nettstedet.

Aserbajdsjan er hovedsakelig muslimsk, og de statskontrollerte avisene forsøkte å henge ut Ismailova som umoralsk og alkoholisert. Uten å lykkes, for Ismailova nyter stor troverdighet i aserbajdsjansk offentlighet.

– Hadde håpet på endring før Eurovision

Utviklingen er bekymringsverdig, mener Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomité.

– Vi hadde håpet at Eurovision og oppmerksomheten rundt kunne føre til litt bedring, men det ser vi ingenting av. Vi har hatt store håp om amnesti for politiske fanger, og ble lovet at de skulle løslates i mars, men det skjedde ikke, sier Lindeman til NRK.no.

– Vi ser nå nye overgrep. Denne gangen mot musikere, som er så tett knyttet følelsesmessig til selve arrangementet. Det viser at myndigheten gir blaffen i kritikken som kommer fra menneskerettighetsorganisasjonene, sier hun.

Har lagt press på Aserbajdsjan

Sammen med en rekke andre organisasjoner har Helsingforskomiteen lagt press på myndighetene for å få en slutt på vold mot dissidenter og politiske motstandere til regimet.

– Det er en stor koalisjon vi er med på. Vi håper på bedring, men vi innser at bedringen ikke kommer før Eurovision. Vårt håp er at oppmerksomheten i mai fører til økt press fra europeiske stater i tida framover, og at landet blir presset på lik linje som for eksempel Hviterussland, sier Lindeman.

Hviterussland er siden nyttår blitt rammet av kraftige sanksjoner fra EU. President Aleksandr Lukasjenko er sammen med 200 offentlighetspersoner nektet innreise til EU, og flere europeiske konti tilhørende hviterussiske selskaper er frosset.

– Det er et annet press mot Aserbajdsjan. De har aldri opplevd annet enn mild kritikk, og presset må trappes opp. Det er ikke akseptabelt at de skal hevde at de er en sånn integrert del av Europa, samtidig som de behandler borgere på en måte som bryter med menneskerettighetene, sier hun.

– Hvorfor presses ikke landet hardere?

– Det er betydelig bekymring for den regionale sikkerheten, samtidig som Aserbajdsjan er en viktig leverandør av olje og gass. Økonomisk er landet mye mer integrert i Europa enn for eksempel Hviterussland. Det betyr at det er vanskeligere å få gjennomslag for den typen sanksjoner, sier hun.

– Hva må til?

– Da tror jeg det må komme veldig mye større press fra sivilsamfunnet, og det får en klangbunn. Vi kan sette opp en liste over hvilke offentlighetspersoner som står for menneskerettighetsbrudd, så kan EU innføre sanksjoner. Deretter kan de enkelte landene innføre sanksjoner på lik linje som i Hviterussland, sier hun.

Les også: – Håper Norge sender mange journalister

Hvem er du i Kampen for tilværelsen?

Hvem i Kampen for tilværelsen likner mest på deg? Ta quizen, og finn ut om du er småbitre Jørgen, språkinteresserte Tomasz, prosjektorienterte Karianne eller synske Anneli.