For to uker siden bodde det 50.000 mennesker i Stepanakert. Nå er det bare noen få hundre igjen.
– Medisinsk personell har reist, de som jobber for vannverket har reist, selv direktøren for likhuset har reist. Det er surrealistisk, sa lederen for Røde Kors' sitt team i byen, Marco Succi til Reuters torsdag.
Det er situasjonen etter at Aserbajdsjan i løpet av et par uker har tatt kontroll over det armensk-bebodde området.
– Vanligvis tar det to timer å kjøre fra Stepanakert til grensen mot Armenia. For de som flyktet tok det halvannet til to døgn før de endelig var i sikkerhet. Det sier Katar Taslakyan, som nå arbeider som frivillig for å hjelpe flyktningene.
- Les også:
Tatt imot over 100.000
Over 100.000 av de 120.000 som bodde i Nagorno-Karabakh har flyktet til Armenia siden kampene brøt ut 22. september.
Det er mange flyktninger for et land som Armenia, som selv bare har 3 millioner innbyggere,
Likevel er flyktningene tatt godt imot. Armenere stiller opp og hjelper de som kommer, forteller Katar.
– Noen er tatt imot av venner og familier, selv om det betyr at tolv mennesker må bo i en toroms leilighet. Andre har flyttet inn i tomme boliger, mens atter andre har blitt plassert på hoteller rundt om i landet, sier hun.
– Følelse av samhold
De fleste har slått seg til i hovedstaden Jerevan, der mange har åpnet sine hjem. Katar sier at hun de siste dagene har jobbet til midnatt eller 03.00 om natten med å hjelpe.
– Jeg kjenner en kvinne som flyktet fra kamper i 2020. Nå har familien hennes kommet. Det er foreldrene og to brødre med familie. Nå bor de i en tom bolig som eies av en venn. Jeg har hjulpet dem med å få tak i madrasser, tepper og annet, sier hun.
Katar forteller at folk hun ikke kjenner har gitt henne ting som hun kan gi videre til flyktningene.
– Det som har skjedd har gitt en følelse av samhold og vi har klart å unngå at folk har havnet på gaten, sier hun.
Har sultet i månedsvis
Det aserbajdsjanske angrepet i september kom etter at Nagorno-Karabakh har vært isolert siden desember i fjor.
Da blokkerte aserbajdsjanske styrker Lachin-korridoren, en vei som gikk fra selve Armenia til Nagorno-Karabakh.
Det var den eneste måten å få forsyninger inn i Nagorno-Karabakh. Til å begynne med fikk Røde Kors komme frem, men siden juni har alt vært blokkert, skriver The Guardian.
Resultatet er at innbyggerne i enklaven har levd nær sultegrensen i lang tid.
Katar forteller at etter ni måneder med sult, får barna som har flyktet, nå endelig smake søtsaker.
– Jeg hørte et barn spørre moren om hun kunne spise hele småkaken, eller om hun skulle spare halvparten til i morgen, sier Katar.
Frykter nye angrep
Aserbajdsjan har ved hjelp av oljepenger styrket militæret kraftig de siste årene. Det førte til at de kunne ta kontrollen over Nagorno-Karabakh i løpet av få dager.
Nå frykter Katar og andre armenere at Aserbajdsjan planlegger nye angrep.
The Guardian skriver at Aserbajdsjans president og parlament den siste tiden har brukt uttrykket «Vest-Aserbajdsjan».
Det dreier seg om den armenske regionen Siunik, en del av Armenia som ligger mellom selve Aserbajdsjan og den aserbajdsjanske provinsen Nakchivan.
– Det er en tydelig frykt for at Aserbajdsjan kan starte nye angrep når som helst. Den frykten deles av alle armenere, sier Katar.
Hun sier at mange flyktninger lar være å bosette seg i grenseområdene, nettopp på grunn av denne frykten.
I stedet er det hovedstaden Jerevan som har tatt imot flest flyktningene. Mange har allerede klart å komme seg i jobb, hjulpet av de innbyggerne i hovedstaden.
– Midt i redselen er det fellesskap og solidaritet. Å se samholdet i en vanskelig tid hjelper mot smerten vi opplever, sier Katar Taslakyan fra hovedstaden Jerevan.