Anmeldt av Svein Terje Torvik.
Flere plateomtaler finner du her!
Låta "Dani California" er første singel fra Red Hot Chili Peppers nye CD "Stadium Arcadium", som slippes denne uken.
Langdryg og likegyldig
I ”Stadium Arcadiums” tilfelle er tjueåtte låter minst fjorten for mye. Det er ikke det at alt her er så forferdelig dårlig. Men det låter veldig likt gjennom hele albumet, både i produksjonen og det medium kjappe tempoet. Og når melodiene heller aldri når Red Hot Chili Peppers beste øyeblikk til knærne, blir siste utspill fra funk-metalens stilskapere en langdryg og likegyldig affære.
Selv den harde funken, kjennemerket til Red Hot Chili Peppers gjennom drøyt tjue år, føles som et pliktløp uten nødvendig guts. Og da er det grunn til å spørre om de er blitt for gamle og for lite sultne til å gjøre denne musikken med troverdighet? Melodiene er fremdeles iørefallende med refrenger enkle og fengende nok til at de setter seg på hjernen. Men for ofte blir heller ikke det på den gode måten.
Flau og irriterende
”Snow (Hey Oh)” for eksempel, er bare flau og irriterende. Og da virker det som om Red Hot Chili Peppers har for mange ja-mennesker rundt seg for tiden. Stjerneprodusent Rick Rubin pleier å gjøre jobben sin utmerket, men denne gangen har han ikke tatt nok grep og har kanskje glemt at nei er et nyttig ord når bandet du jobber med må holdes i tømme.
De gangene Red Hot Chili Peppers finner nerven, er når de demper seg og blir ettertenksomme og melankolske, som på ”Wet Sand”, ”Hey” og ”Desecration Smile”. De eneste partiene på ”Stadium Arcadium” som tar ordentlig fyr, er når gitaren til John Frusciante flerrer gjennom lydbildet som en moderne og ekstra funky Jimi Hendrix.
Totalinntrykket klarer han ikke å gjøre så mye med, men det hender at Frusciante redder middelmådig materiale fra å bli komplett uinteressant.
Kulturnytt, NRK P2, 9. mai 2006.