I dag morges gikk Norsk Billedhoggerforenings styreleder Gisle Harr ut i Kulturnytt i NRK P2 og oppfordret 56 norske kommuner til å si nei takk til et monument til minne om dem som mistet livet 22. juli.
En anonym giver har selv valgt ut en 2,20 m høy skulptur laget av billedhoggeren Nico Widerberg, med innskrift av Lars Saabye Christensen.
Fredag ble det kjent at åtte av de 56 kommunene til nå har takket ja. Svarfristen er 10. februar. Det er Kommunenes Sentralforbund (KS) som er bindeleddet mellom den anonyme giveren og de berørte kommunene.
Men nå sier altså Nico Widerbergs kolleger stopp. Med styreleder i spissen gir Norsk Billedhoggerforening uttrykk for sin store uro over at noe slikt i det hele tatt kan skje.
Gisle Harr sier han aldri har opplevd noe lignende, at det ga ham hakeslepp. Kunst i det offentlige rom er ingen privatsak, sier Harr.
Det siste kan og bør man ha stor forståelse for.
Et smålig poeng
Norske kommuner har altfor ofte sagt ja til sjenerøse givere. Utsmykningen av en kommune bør ikke bestemmes av den med mest penger eller mest makt i kommunen.
Det trodde jeg var en opplest og vedtatt sannhet. I alle fall en sannhet KS bør ha full innsikt i.
Hvis KS hadde gått frem formelt riktig, hadde de laget en hurtigarbeidende sakkyndig-komité med giver, kunsteksperter og en eller to representanter fra kommunene på plass.
Hadde de gjort det, hadde alt vært i sin skjønneste orden. Det er det ikke nå.
Særlig ikke etter at Norsk Billedhoggerforening utvider sin kritikk av fremgangsmåten til også å gjelde noe annet; nemlig flere oppdrag for andre billedhoggerne.
Gisle Harr mener nemlig at flere forslag til minnesmerker, av andre kunstnere, skulle vært vurdert. For å gjøre det hele mer demokratisk og for å hindre at den anonyme giveren og Nico Widerberg får en alt for dominerende rolle i vårt syn på hvordan de døde etter 22. juli skal minnes.
Det siste poenget her er smålig, og et slag under beltestedet til en kollega. Giveren er anonym, kunstneren Nico Widerberg må stå alene og fronte kritikken fra sine egne.
Debatten blir feil
Jeg er helt sikker på at Åse Kleveland kommer til å lede arbeidet med to nasjonale monumenter etter 22. juli på en forbilledlig måte. Hennes arbeid skal bunne ut i to monumenter, ett ved Utøya og ett i Oslo.
Tanken bak de 56 kommunale minnesmerkene er en helt annen. Det er et privat initiativ. Så lenge vi ikke vet hvem som ga gaven, kan heller ikke giver profittere på den.
Det er dessuten en godt tenkt gave. Den skal være et merke som samler og som forteller. 56 like minnesmerker på 56 ulike steder i Norge vil til sammen skape ett nasjonalt verk.
Norske billedhoggere ønsker at dette skal bli en debatt om prinsipper – og ikke om kvaliteten på Nico Widerbergs kunst.
Men fordi KS ikke har gjort jobben sin, og fordi Norsk Billedhoggerforening stiller spørsmål ved Nico Widerbergs evne til å skape ett allment minnesmerke, så kommer dette til å bli nettopp det: en debatt om én kunstner og hans kvalitet.
LES OGSÅ:
