Hopp til innhold

Får minnesmerke etter 22. juli – kunstnermiljøet reagerer

En anonym giver har tilbudt alle de 56 kommunene i landet som ble berørt av terrorangrepene, et minnesmerke. Kommunene er positive, men kunstnere i landet anbefaler dem å takke nei.

22. juli-minnesmerket

Foto av modellen til minnesteinen som kommunene har fått tilbud om å få- helt gratis. Dette er en modell/skisse og ikke det ferdige produktet som skal være i granitt.

Foto: Nico Widerberg

Akkurat nå sitter kommunepolitikere i 56 kommuner rundt i landet og vurderer tilbudet. Det er altså en anonym giver som har tilbudt den to meter høye skulpturen laget av Nico Widerberg.

– Raus gave

En av kommunene som nå sitter og vurderer tilbudet er Gjøvik. Ordfører Bjørn Iddberg ser for seg at minnesmerket skal plasseres ved skysstasjonen, ved siden av minnesteinen etter andre verdenskrig.

– Dette er jo en veldig raus gave av en veldig kjent kunstner. Den blir synlig og er en flott påminnelse, sier han.

En ung gutt fra Gjøvik døde på Utøya, og kommunen har allerede planer om en form for minnemerke. Men tidligere i januar fikk de som en av 56 kommuner tilbud om en skulptur av den kjente kunstneren Widerberg – helt gratis.

Kunstnere reagerer

NRK har vært i kontakt med et titall kommuner. Alle sier de trolig kommer til å takke ja til skulpturen. Men gaven til et ukjent antall millioner kroner møter motbør i kunstmiljøet. Gisle Harr representerer landets billedhoggere som styreleder i Billedhoggerforeningen. Hans råd til kommunene er: takk nei.

– Vi er en av mange i det kunstfaglige miljøet som har reagert på dette. Vi må få inn flere innspill og ideer om hva slags kunst det bør være, og ikke minst hva den skal uttrykke. Dette er ingen privatsak, men det blir den nå, dessverre, sier Harr.

Mener kommunene bør si nei

Nico Widerbergs kunst i Elverum

Kunstneren Nico Widerberg. Her ved en annen anledning i Elverum.

Foto: Kari Toft / NRK

NRK har formidla kunstnernes kritikk til den anonyme giveren via en mellommann, men vedkommende ønsker ikke å kommentere saken. Nasjonal støttegruppe etter 22. juli sier at de har styrebehandla forslaget, at de setter pris på initiativet, men at det blir opp til kommunene å si ja eller nei.

Likevel kaller Norske billedhoggere det hele for et kupp – at én giver og én kunstners uttrykk blir så dominerende i hvordan vi skal minnes terrorangrepene 22. juli 2011.

– Vedkommende har hoppet bukk over hele prosessen med å invitere kunstnere til å komme med forslag. Dette blir ikke noen demokratisk prosess, sier han.

Sårende oppførsel

Kunstneren selv, Nico Widerberg, sier han er såret over måten billedhoggerforeningen reagerer på. Han har selv vært medlem av foreningen i nærmere 30 år, og synes det er trist at de velger å ta det på denne måten.

– De har jo ikke ringt meg og snakket med meg engang, og det opplever jeg som sårende. Jeg er jo en av dem, sier han.

Noe av det foreningen kritiserer går på at dette ikke har vært en felles prosess hvor flere kan få komme med forslag til én minnestein eller et minnesmerke.

– Dette er et ønske fra en person til å bidra til de berørte kommunene. En kunstner skulle lage et merke, og det er ikke noe jeg har bestemt, sier han.

Skulpturen skal altså være en to meter høy minnestein i granitt. På to sider av steinen skal det også stå inngravert et dikt som Lars Saabye Christensen har skrevet etter Utøya.

Kort frist

Kommunene må ta en rask beslutning. Svarfristen er 10. februar. Iddberg tror nok det blir et ja fra Gjøvik, selv om han forstår at kunstnermiljøet i Norge reagerer.

– Det forstår jeg godt at de gjør, og vi skal ta en vurdering rundt spørsmålet. Men det vil forundre meg dersom vi ikke takker ja til et sånt fint minnesmerke, sier ordføreren i Gjøvik, Bjørn Iddberg.

Hør saken fra Kulturnytt:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober