Jeg kjenner at jeg har savnet Indiana Jones, mer enn jeg trodde. Men jeg var redd for at ”Krystallhodeskallens rike” skulle bli en skuffende opplevelse, målt opp mot de tre klassikerne fra 1980-tallet.
Heldigvis kan jeg melde at mine bekymringer viste seg å være fullstendig grunnløse. Filmen overgår mine forventninger med god margin! Dette er klassisk Spielberg-underholdning, breddfull av action, humor og sjarm. Indy innfrir!
Jakter ny skatt
Året er 1957 og Indiana Jones (Harrison Ford) blir oppsøkt av den unge rebellen Mutt Williams (Shia LaBeouf). Han trenger hjelp til å finne mora og filleonkelen, som har forsvunnet i Sør-Amerika.
Filleonkelen, en gammel venn av Indy, letet etter en krystallhodeskalle og en sagnomsust by av gull. Dermed er jakten på en ny skatt i gang, men slemme kommunister er etter dem, ledet av Irina Spalko (Cate Blanchett).
Indy i atomalderen
Det tok bare tre minutter av filmen før jeg forsto at alt stemte. Den rette følelsen satt umiddelbart, og den første halvtimen er helt fantastisk, med kanskje noen av de beste øyeblikkene i hele Indy-sagaen!
Den har et herlig driv, med den gode gamle stemninga, selv om tidskoloritten er en annen. Indy i atomalderen er litt av et syn! Spielberg & Co viser at de fremdeles er i stand til å lage glitrende eventyr av høyeste kvalitet.
Nostalgisk sus
Fotograf Janusz Kaminski har filmet fargerike tablåer med nostalgisk sus. John Williams har komponert flott og feiende eventyrmusikk basert på kjente temaer. Michael Kahn har klippet filmen og skapt en flott rytme i fortellingen.
Midtveis halter den riktignok litt. Tempoet faller, og dialogen driver ikke historien fremover godt nok. Men dette vedvarer heldigvis ikke lenge nok til å ødelegge. Og finalen er en oppvisning i hvordan man skal lage et skikkelig filmeventyr!
Perfekt Harrison Ford
Noen tenkte kanskje at 65-åringen Harrison Ford er for gammel til å spille Indiana Jones? Glem det! Han takler rollen perfekt, og har dessuten fått Shia LaBeouf å bryne seg på.
LaBeouf er en flott match for Ford og de utgjør et tospann med et stort potensiale. Indiana Jones er den erfarne veteranen, Mutt den utålmodige jyplingen. Ellers er det gøy å se Cate Blanchett som sjef for kommunistskurkene, og filmen har også noen andre hyggelige overraskelser på lur.
Uslåelig sjarme
”Indiana Jones og Krystallhodeskallens rike” er bare nødt til å bli en supersuksess. Filmen er ufattelig god når den er god, og det er den nesten hele veien. Det er rett og slett et fryktelig hyggelig gjensyn med en gammel helt.
Filmhelter kommer og går, men Indy har en uslåelig sjarme som de andre ikke har. Det signaliseres utilslørt at det finnes muligheter for flere eventyr.
Kjære Steven Spielberg og George Lucas, begynn i morgen!
