– Jeg orker ikke «provosere» Tromsø-folk med samekofte

– Til nå har jeg bare fått positive tilbakemeldinger for å ha vært med i dokumentaren. Folk sier jeg er modig som stilte opp.

Det sier Tromsø-studenten Susanne Vars Buljo, fra Kautokeino.

Hun var en av flere samer som stilte opp i TV-dokumentaren «Tilbakeslaget – Tromsø og de fem hersketeknikkene» som ble vist på NRK1.

Dokumentaren tar for seg samehetsen som brøt løs i Tromsø, i forbindelse med debatten om hvorvidt Tromsø kommune skulle søke medlemskap i «Samisk språkforvaltningsområde».

(Hør radiointervjuet med Susanne Vars Buljo lenger ned i artikkelen)

• HER KAN DU SE DOKUMENTAREN VIA NETT-TV: «Tilbakeslaget - Tromsø og de fem hersketeknikkene»

Angrer ikke på TV-opptreden

Flere ubehagelige opplevelser i Tromsø til tross – Susanne Vars Buljo angrer ikke på at hun stilte opp i dokumentaren.

– Men jeg innrømmer at jeg tenkte meg om to ganger, før jeg takket ja til å stille opp. Nå i ettertid er jeg glad for det. For jeg mener at man også må belyse ubehagelige temaer, slik denne dokumentaren gjør.

Og hun tillegger:

– Jeg tror og håper nemlig at folk som har sett denne dokumentaren begynner å tenke litt over dette teamet – at folk får litt øynene opp, sier Vars Buljo.

Hun gir skryt til regissør Per Kristian Olsen for det hun mener var en bra dokumentar.

• Les også: – «Samehets-trollene» må frem i lyset

• Les også: – Lav terskel for samehets i Tromsø

Turte ikke snakke samisk i telefonen

I TV-dokumentaren forteller Susanne Vars Buljo blant annet om en hendelse som skjedde i en lesesal, på Universitetet i Tromsø.

Ved et bord ved siden av henne satt det en guttegjeng som ifølge deres samtale var rasende på samer. Mens de satt og snakket, så ringte Vars Buljos mor til henne.

– Jeg snakker jo samisk med mamma. Så mens telefonen ringer, så ser jo de guttene spørrende bort på meg – om jeg ikke skal svare på den ringende telefonen.

– Og da var jeg så feig, at jeg avviste anropet. Men jeg lot som at jeg svarte – også snakket jeg norsk. Jeg turte rett og slett ikke å svare telefonen på samisk, forteller Susanne Vars Buljo.

I ettertid angrer hun på måten hun håndterte denne situasjonen på.

– Hvorfor svarte jeg bare ikke? Uansett hva de sier så er jeg jo samisk.

– Hvordan ville du håndtert en slik situasjon i dag da? Hvis du eksempelvis hadde sittet på en kafé i Tromsø, og din samisktalende mor ringer deg – hadde du turt å svare på anropet?

– Å jada, i dag hadde jeg gjort det, svarer Susanne Vars Buljo og småhumrer.

• Les også: «Kjære samer: Vær så snill å vær samer et annet sted enn byen vår»

Overrasket av samehets

Susanne Vars Buljo flyttet til Tromsø i 2009 i forbindelse med påbegynning av jusstudier.

– Jeg kom jo den gangen rett hjemmefra – fra Kautokeino, hvor majoriteten er samer. Da tenkte jeg ikke en gang over at folk faktisk kunne ha et så negativt syn mot samer. Ikke kan jeg heller huske at jeg i begynnelsen av mitt Tromsø-opphold opplevde noe negativt omkring det samiske, sier hun.

– Men så «smalt» det...

• Les også: Tromsø-samer unngår koftebruk

– Kofta har jeg brakt hjem til Kautokeino

Samejenta Susanne Vars Buljo var godt i gang med studiene, og med sin tilværelse som Tromsø-boer, da kommunevalgkampen startet.

Og da kom som kjent den såkalte «samehetsbølgen» i byen, og i nettdebatter og -kommentarfelt.

– Da ble jeg fullstendig overrasket av hvilke holdninger som en del Tromsø-væringer hadde mot samer. En stund virket det som at alle hadde slike negative holdninger mot oss.

– Da tok jeg kofta mi med til Kautokeino, og levnet den der. I ettertid har jeg ikke tatt den med til Tromsø igjen. Jeg føler at jeg orker rett og slett ikke å provosere folk ved å ikle meg den, forteller Susanne Vars Buljo.

– Men lar du ikke de som hetser samer «vinne» på en måte?

– Nei, de vinner nok ikke. Jeg er bare litt lei av det der, så jeg trenger bare en liten pause. Det er slett ikke slik at jeg aldri mer tar kofta med meg til Tromsø, bedyrer hun.

• Les også: – Tromsø er ingen sameby

Har Tromsø «litt opp i halsen»

Susanne Vars Buljo befinner seg for tiden i Tana og Nesseby i Øst-Finnmark, i forbindelse med studiepraksis.

Hva gjelder samehets og -harselas som hun opplevde i Tromsø, føler hun at hun har fått nok.

– Jeg har sluttet å lese kommentarfeltene på nett, for jeg blir så oppgitt og frustert. I begynnelsen brukte jeg å svare, men svarene mine ble jo fullstendig overskygget av all negativiteten mot samer, sier hun.

– Det er synd å si det, men jeg har Tromsø «litt opp i halsen». Derfor er det fint å være her i Tana hvor det samiske står veldig sterkt.

Men Susanne Vars Buljo har ikke fullstendig gitt opp Tromsø.

– Jeg både håper og tror at Tromsø igjen blir en åpen og inkluderende by. Jeg tror at folk har begynt å tenke litt. Og jeg har jo mange gode venner i Tromsø som slett ikke er «samehatere», og aldri har vært det.

• Les også: Tromsø-samer vrenger koftene i protest

• Les også: Marion (17) tar et kraftig oppgjør med samehets

Hør det åpenhjertige radiointervjuet med Susanne Vars Buljo her (på samisk lenger ned):

Guldal sámegillii dá:

• Les også: Statsråd: – Blir lei meg av at samer opplever diskriminering