Hopp til innhold

– Lav terskel for samesjikane i Tromsø

Det sier leder i SSSR, som nå reagerer etter at en ung lederskikkelse skal ha spredd samevitser på Twitter.

Lillian Ballo

Lillian Ballo reagerer når en ung lederskikkelse med flere offentlige verv twittrer samevitser. Hun mener at terskelen for å sjikanere samer på Tromsø generelt er veldig lav.

Foto: Olga Tunina

– Terskel for å sjikanere samer i Tromsø-by er altfor lav.

Det sier leder Lillian Ballo i Samisk Studenters Forening i Tromsø / Sámi Studeanttaid Searvi Romssas (SSSR).

Hun har selv opplevd å bli sjikanert i Tromsø, da hun er same.

– Jeg hadde samisk sjal på meg, en kveld jeg var ute på byen. Da kom det en mann rett mot meg og sa «Æ liker ikke sama!», forteller Ballo.

I helga arrangerte SSSR julebord, og hun hørte hos en julebordsgjest som hadde fått slengt etter seg denne kommentaren. «Kor masse samer det e her! Ja, men nu e dem jo sivilisert ... enn så lenge».

Tvitret samevitser

Lillian Ballo reagerer når lederen for Amnestys ungdomsgruppe og nestleder for Tromsø Unge Venstre Synne Eilertsen sprer samevitser via hennes twitter-konto.

Les nordlyssaken: Amnesty-leder med samevitser

Ifølge Nordlys skal Eilertsen ha tvitret "hvorfor er samer så små? fordi de skulle passe inn i igloen vell! #logikk" og "hvorfor kalles de (samer, journ.anm.) en minoritet? fordi de er så kortvokste.."

– Det er ikke den rette tiden for å tvitre samevitser. Spesielt ikke for en som har flere offentlige verv, sier Ballo.

Negative «samedebatter»

Hun sikter til de negative «samedebattene» som oppstår i de ulike åpne nettdebatter når samiske saker løftes opp i mediesøkelys.

I det siste året, har de to store Tromsø avisene iTromsø og Nordlys, som kjent, hatt flere saker der de omtaler Tromsø kommunens søknad, om å bli innlemmet i samisk språkforvaltningsområde.

Litt over en uke siden ble avisen Harstad Tidende felt av Pressens faglige utvalg (PFU), fordi avisen hadde publisert et debattinnlegg av krenkede art.

Nylig har avisa Nordlys bestemt seg for at nettdebattantene ikke skal ha mulighet å ytre i deres nettdebattsider uten å identifisere seg selv.

Hersketeknikk – Ikke bli hårsår nå!

Åpne nettdebatter har sikkert vært til nytte for flere saker, men for de samiske sakene har debatten vært alt annet enn nyttig.

– Samer skal kunne tåle å høre ufine kommentarer, og hvis vi ikke godtar de ufine kommentarene, så blir vi kalt for hårsår, forteller Lillian Ballo.

Hun mener dette er en form for hersketeknikk, i stedet for å komme med saklig argument.

Korte nyheter

  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.