Hopp til innhold

Fikk nordisk samisk språkpris

Divvun og Giellatekno ved UiT, og Aleksandra Andrejevna Antonova og Nina Jeliseevna Afanasjeva, som jobber med kildinsamisk, tildeles den nordiske samiske språkprisen Gollegiella for 2012.

Gollegiella-språkpris 2012

PRISUTDELING: Fra venstre Klemetti Näkkäläjärvi, president i Sametinget i Finland, Anna-Maja Henriksson, justisminister i Finland, Per Mikael Utsi, ordfører i Sametinget i Sverige, Rigmor Aaserud, fornyings, administrasjons- og kirkeminister i Norge, Trond Trosterud, leder for Giellatekno, Sjur Moshagen. leder for Divvun, Eskil Erlandsson, landsbygdsminister i Sverige og Egil Olli, sametingspresident i Norge.

Foto: Kenneth Hætta

Aleksandra Antonova

TILDELT: Aleksandra Antonova.

Foto: FAD

– Divvun og Giellatekno ved Universitetet i Tromsø har tatt i bruk moderne teknologi i sine bestrebelser på å la samiske språkbrukere få samme muligheter og rettigheter som medlemmer av majoritetsspråkene til å utvikle både rettskrivnings- og retteprogrammer, veiledninger og ordbøker på nettet, heter det i begrunnelsen.

– Antonova og Afanasjeva representerer den eldre garde av språkaktivister, de som har har hatt som livsgjerning å øke statusen til språket gjennom ulike tiltak som det å skrive bøker, oversette til og fra samisk, og mellom de samiske språkene, i tillegg til å jobbe med ortografiske spørsmål, heter det.

Nina Afanasjeva

TILDELT: Nina Afanasjeva.

Foto: FAD

Nordisk samisk språkpris deles ut for femte gang høsten 2012 under det årlige møtet mellom sameministrene og sametingspresidentene i Oslo.

Språkprisen deles ut til enkeltpersoner eller organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland som har gjort en innsats for å fremme det samiske språket.

To ulike tidsaldre

Statsråd Rigmor Aasrud ved Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametingspresident Egil Olli sender begge gratulasjoner til prisvinnerne.

– De to prisvinnende miljøene står på mange måter for to ulike tidsaldre i arbeidet for å fremme bruken av samisk. Et arbeid vi anser som meget viktig, uttaler statsråd Rigmor Aasrud.

Rigmor Aasrud

STATSRÅD: Rigmor Aasrud.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresident Egil Olli er svært stolt av Divvun-prosjektet, som i 2004 ble startet opp av Sametinget, og som 2011 ble overført til Universitetet i Tromsø.

– I løpet av prosjekttiden har Divvun utviklet fullverdige korrekturverktøy på nord-, lule- og sørsamisk. Jeg tror disse verktøyene er til stor hjelp for mange samisktalende som tidligere ikke har kunnet eller våget å skrive på sitt eget språk, sier president Egil Olli.

Peker framover
Harald Gaski

LEDER: Harald Gaski i bedømningskomiteen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Leder i bedømningskomitéen, Harald Gaski, som selv er tidligere mottaker av Gollegiella-prisen, slutter seg til statsråd Aasruds uttalelse om at årets tildeling hedrer de som har jobbet for samisk språk gjennom bruk av tradisjonelle medier.

– Samtidig peker den framover mot nye utfordringer som de samiske språkene står overfor i datasamfunnet. Det er viktig at nettopp minoritetsspråkene er tidlig ute med spennende bruk av de nye mulighetene som åpner seg i vår nye mediehverdag. Det vil være den beste måten å gjøre samisk språk og kultur interessant for dagens og morgendagens unge, sier Harald Gaski, som til daglig er førsteamanuensis ved Institutt for kultur og litteratur ved Universitet i Tromsø.

– Hvorfor skal man gi prisen til en offentlig institusjon?

– Det er er selvfølgelig mennesker innenfor de offentlige institusjonene, og som har ytt en innsats langt større enn det man skulle forvente, sier Gaski.

Digital rødstrek

– Da vi startet med prosjektet var tanken å lage verktøy som norsk-, svensk- og finskspråklige anser som selvsagt på en datamaskin, men som samiskspråklige ikke har hatt, sier en glad Divvun-leder Sjur Moshagen.

– Å kunne skrive samisk og få melding når du skriver feil og få forslag til retting - et grunnleggende verktøy som gjør at man i det minste i vanlig tekstbehandling kan få samme støtte som i majoritetsspråkene.

En mor sa til oss at dette var det beste noen har gjort for hennes barn - å kunne bruke samisk i en digital verden

– Folk som ikke har lært seg å skrive samisk har gjerne vanskelig å begynne fordi de vet at mange andre er ute med rødstreken. Om rødstreken kommer fra datamaskinen og ingen andre ser den, er det med på å senke terskelen for å begynnne å skrive.

Takknemlig mor

Sjur Moshagen har fått gode tilbakemeldinger på korrekturverktøyet.

– Det aller viktigste for et språk er at det brukes muntlig, men slik samfunnsutviklingen går vil digitale hjelpemidler bli viktigere og viktigere. Språk utenfor digitale sammenhenger vil ikke bli brukt, og språk som ikke vil bli brukt dør ut. En mor sa til oss at dette var det beste noen har gjort for hennes barn - å kunne bruke samisk i en digital verden

– Hva er framtiden?

– Det er neste er at datamaskinen skal snakke samisk, sier professor Trond Trosterud, leder for Giellatekno.

Mange kandidater

Statsråd Aasrud uttaler videre at det er svært gledelig å se at juryen i år fikk inn mange gode forslag på kandidater til prisen.

– Forslagene dekker så å si alle de samiske språkområdene. Dette vitner om en stor interesse ikke bare for Gollegiella, men også for arbeidet med samisk språk.

Hør innslag (på samisk):

Utdelingen av Gollegiella skjedde i forbindelse med nordisk minister- og sametingspresidentmøte i Gamle Logen i Oslo fredag. Representanter fra UiT mottok prisen i dag, mens utenrikstjenesten i Murmansk vil bistå med den øvrige utdeling, opplyser Aasrud.

Tidligere vinnere

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat